D/S Starkad

• Andre opplysninger
  1. 

     D/S Starkad - Foto v/ Ove Evensen, Skien Sjømannsforening.

  HISTORIKK:
  v/H. Larsson-Fedde. 

  10/1874: Levert som STARKAD til J.A. Henschien, Lillesand 
  04/1877: Solgt til B. Birkeland m. fl., Lillesand
  00/1881: Solgt til P/R før D/S Starkad, Fredrikshavn, Danmark
  00/1882: Solgt til Oscar Petersen, Kastrup, København, Danmark, nytt navn  KASTRUP
  00/1884: Overført til Oscar Petersen's Bjergning - Enterprise, Kastrup, København, Danmark 
  00/1890: Solgt til A/S Em.Z. Svitzer's Bjergning - Enterprise, København, Danmark
  00/1898: Solgt til Det Danske Damper & Lægterkompani v/ A. Fred. Christensen, København 
  00/1901: Solgt til Schiffsbau Flensburger Schiffsbau-Ges., Flensburg, Tyskland
  00/1917: Solgt til W. Schuchmann, Bremerhaven, Tyskland
  00/1923: Solgt til opphugging     

  Første dampskip registrert i Lillesand.

  Skipsfører:
  1877 - G. Tellefsen, Kristiansand.
  
  1881 i Rute Kristiansand, Arendal og senere til Tvedestrand.
  
  

  Historien er funnet i Kockums originale arkiv og ført i pennen og oversatt til norsk av: Ove Evensen, formann i Skien Sjømandsforning. Ove Evensen, tidligere skipsfører, var i mange år ansatt ved Kockums Automation sin avdeling i Norge
  
  Historien om bukserbåten «Starkad» Bygg nr 6. levert 1874 til Skipsreder J.A. Henschien, Lillesand

  Den lille bukserbåten «Starkad» var det første fartøy Kockums verft bygde til Norge.
  I «Starkad» kjølevann har det senere fulgt av en hel flåte og i 1951 leverte verftet fartøy nr.100 som var tankskipet «Symra». Da hadde verftet bygget 1 040 000 t.dw. til norske redere

  Det første norske fartøy ble sjøsatt 19.september 1874 og fikk navnet etter den store sagahelten «Starkad». Fartøyet ble bygget for skipsreder J.A. Henschien i Lillesand og gikk på prøvetur 18.november samme år.

  » Starkad» hadde en lengde på 95 fot, bredde 19 fot og største dypgående var 8 fot. Fartøyet var utstyrt med et høy- og lavtrykk dampmaskin. Maskinen utviklet 160 hkr. Fartøyet var innredet både for buksering og passasjerfart og var innredet med to romslige og påkostede lugarer.

  Tross ugunstige strømforhold overskred, under den timelange prøveturen, den garanterte farten på 9,5 knop. Kullforbruk, fartøyets dypgående m.m. var i overenstemmelse med kontraktens krav. Etter prøveturen ble «Starkad» overlevert til skipsreder Henschien og seilte til sin hjemmehavn, Lillesand, under kommando av kaptein Tellefsen

  «Starkad» ble solgt vider til Casper og Co. I Frederikshavn for kr. 26.000 og ble videre solgt til skipsreder H.G. Aistrup for kr. 30.000

  «Starkad» var ikke bare brukt til bukser og passasjertrafikk. Under det store sildefiske på Bohuskysten i 1882 deltok «Starkad»  i sildetransporten mellom Sverige  og Danmark under kommando av kaptein Kraiberg.. Som regel gikk «Starkad» hjem til Frederikshavn med sildelasten. På en av disse reisene gikk «Starkad» på grunn ved Lysekil 9. februar 1882. Skroget sprang ikke lekk ved det harde støtet mot Bohusgranitten, derfor het det i rapporten

  hjem til Frederikshavn, at fartøyet var bygget ved Kockums, skroget var sterkt bygget på dette hurtiggående jernfartøy. Farten var nærmere 10 knop og måtte ansees som god på et lastefartøy på den tiden.

  «Starkad» greide å komme av grunn, uten skader, ved egen hjelp. Kanskje bidro denne episoden til at «Starkad» gikk over til kun bergingsoppdrag. Et par måneder etter grunnstøtingen 1882 solgte Aistrup  «Starkad» til kaptein Oscar Petersen som bygde fartøyet om til et rent bergingsfartøy, og fikk navnet «Kastrup»

  Kastrup var en fin havn for bergingsfartøy. Det store selskapet Svitzers, hadde alle sine båter

  I denne havnen. Havet utenfor, Flintrennen, med det grunne Drogden og Saltholmen, var meget utsatt farvann for seilfartøy og da det var godt om havarister så hadde bergings-

  fartøyer travle dager

  Iblant hadde måtte kaptein Petersen hjelpe Svitzers, og så var tilfellet i 1887 da den Kockumsbygde «Ceres», av Malmø, strandet på Valagrunnet utenfor Landskrona.

  »Kastrup» og «Kattegat» fikk berget og slept «Ceres» inn til Malmø for reparasjon.

  Våren 1885 fikk briggen «Vilhelm» av Gävle store rigg-skader grunnet overseiling.

  «Kastrup» kom til assistanse og fikk slept den store briggen inn til København for reparasjon

  Ved denne bergingen fikk «Kastrup» assistanse av «Sterkoder»

  «Kastrup» var et godt bergingsfartøy og dermed en besværlig konkurrent for den mektige

  E..Z. Svitzers bergingsenterprise, og det resulterte at Svitzer kjøpte «Kastrup» høsten 1890

  og med på kjøpet fulgte kaptein Petersen.

  Blant «Kastrup» berginger på 1890-tallet kan nevnes barken «Bergen» av Mariehamn som strandet på Søndre Röse og bergingen av jakten «Providentia» av Falkenberg, som strandet

  og sank ved Saltholm i 1891 på reise fra Malmø.

  I Svitzers eie hadde «Kastrup» sin hjemmehavn i København. Når selskapet fikk levert den nye bergingsbåten «Danmark» i 1898 solgte de «Kastrup» til «Det danske damp-og lekterkompani» i København.

  Sommer 1901 ble «Kastrup» solgt til Flensburg Schiffsbau Gesellschaft og ble omdøpt til «Schiffsbau». Kjøpesummen var merkelig nok kr. 26.000 eller samme sum som for 20 år siden da fartøyet ble kjøpt fra Lillesand til Danmark.

  Sagahelten Starkad, (norrøn for «den sterke») med ufattelig styrke og tvilsom moral, var tydeligvis et forbilde for fartøyet som begynte sitt livsløp under navnet «Starkad». Den virket som bergingsfartøy, lastebåt, taubåt, og passasjerbåt og med innkjøpet til Flensburg ble den brukt til taubåt i skipsbyggingsindustrien

  Kilder

  Ove Evensen, formann i Skien Sjømandsforning.

• Mannskap
• Bilder (1)
• Dokumenter (2)