Georg Gustavsen Hovland
Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.
Født
Død
Foreldre
Kjønn
Nasjonalitet
NorgeRelasjon til fylke
Flåtetilhørighet
Tilknyttet mønstringsdistrikt
Har stillinger
Sjøforklaring 1940 - 1945
Annet
- Deltok i 2. verdenskrig
Ex gratia-arkivet:
Registernummer under krigen: London 30201.
23. juni 1941: til Kongelige norske marine. Utskrevet ledende dekksmann.
Hovland skriver i kravskjema om Ex gratia-utbetaling: "Min sjøfartsbok og øvrige fartsbeviser kom bort da jeg var ombord i H.M.S. "Tunsberg Castle" og dette fartøy forliste".
Amerikansk statsborger etter krigen.
Sjøforsvarets londonarkiv:
23. juni 1941: Utskrevet dekksmann. 1. mai 1944: Utskrevet ledende dekksmann. 5. november 1945: Utskrevet kvartermester. Ukjent tidspunkt: Kvartermester II. 30. september 1948: Dimittert.
R.No.N.B. som signalelev fra 18. juli 1941 til 27. november 1941.
M.S.P.E. som utskrevet dekksmann (signal) fra 27. november 1941 til 13. desember 1941.Betjente blant annet Oerlikon da Hovland var påmønstret Corvette POTENTILLA.
"Krigsseilere. Å overleve freden", 2015, s. 48-50.
"George Hovland (f. 1921) vokste opp på Egerøy, Egersund. Mor døde av lungebetennelse da han var ni
år. og George var deretter kokk hjemme på fiske- og småbruket, for en brødreflokk på ni. 18 år gammel
dro han til sjøs, året før krigen brøt ut. Etter seks turer i handelsflåten over Atlanteren, gikk George
inn i marinen og ble etter mye trening ledende signalmann på eskorteskip som beskyttet konvoiene
mot ubåtangrep og plukket opp overlevende fra båtene som var senket. l tillegg til å være signalmann,
hadde George ansvar for et 20 mm maskingevær på brovingen. Mot slutten av krigen, utenfor Båtsfjord i desember 1944, ble skipet han var om bord i senket av en akustisk mine, og George ble liggende i isvannet i lang tid før han ble reddet.Etter sildefiske fra han var 16 år og 58 krysninger over Atlanteren under krigen i både handels- og
marinefartøy, hadde George fått nok av sjøen, og ble til slutt utskrevet fra marinen i 1948 etter minesveiping langs norskekysten og kysten av Frankrike. Da var han blitt gift med Signy fra Farsund. Sammen fikk de to barn. Etter krigen hadde alle andre på hans alder jobb, mens George, med kun sju års skolegang, ikke hadde noe å gå til. De flotte anbefalingene han hadde fra sjøen, viste han aldri til noen. George jobbet på båtbyggeri frem til han og Signy dro til USA og Brooklyn i 1951, hvor Signy hadde familie som kunne skaffe ham jobb. l dag bor de på Long Island, hvor George jobbet som snekker frem til pensjonsalder. Signy er sterkt pleietrengende, og det er George som pleier henne hjemme. De har vært gift i 68 år. George snakker ofte med den norske familien sin på Skype, og har håp om å komme til Norge en tur til.Du hørte jo om folk som hoppa over bord, men jeg så det bare en gang. Utenfor Curacao. Han hoppa over
bord akterut fra en båt som gikk i konvoi med oss. Han forsvant. Om han hoppa i propellen, blei plukka opp
eller spist av hai, det vet jeg ikke. De torpederte jo hele veien i den konvoien, og det var vel en som hadde gått tullerusk, vet du.Du kan si det slik at du sov et par timer- om du var heldig - og så måtte du stå opp ved alarm. Det gikk
som regel alarm etter at det blei mørkt, midt på natta og før det lysna på morran. Steady. Every day. Og slik
holdt det på hele natta i den verste tida, og så måtte du jo opp og jobbe igjen om dagen. Jeg og byssegutten
måtte bake brød og koke mat til 45 mann i tillegg til de ti skytterne. Folk sovna på bordet i messa. De tok aldri
klærne av seg. Etter en time eller to måtte du jo opp igjen. Slik var det til stadighet. Så det var hardt. Men
jeg var yngre enn dem, vet du, og tenkte ikke så mye på det, slik som de som hadde kone og barn hjemme i
Norge. Jeg var så ung den gangen, at det gikk ikke inn på meg. Jeg tenkte mest på kvinnfolk og dans. Så jeg
ble ikke skadd, men du kommer jo tilbake som et annet menneske.Hver uke møter jeg kameraten min Vidar på Burger King i Brooklyn. Alltid på samme sted, på 86th Street
og 5th Avenue. Vidar seilte også under krigen. Men vi snakker ikke mye om det. Det eneste jeg vet er at Vidar
ble torpedert fem ganger. Fire ganger på norske båter og deretter på den amerikanske destroyeren han ble plukket opp av. Nei. Det er best å la være å snakke om det".Sjøforsvarets londonarkiv:
Antatt i Marinen: 23. juni 1941, som: U.D.M.
Sivil stilling: Matros
Beskikket eller vervet fra: 1.5-44 U/l.d.m, U/Kvm 5.11-45
Militær spesialutdannelse eller kurser: Signalkurs
Dimittert fra Marinen: 30. september 1948.
Kilder
RA/S-3545/G/Gg
"Krigsseilere. Å overleve freden" av Idunn Sem/Carsten Aniksdal. Oslo, 2015.
RA/RAFA-5156/G/Gb/Gbb/Gbba/L0002
Fædrelandsvennen, avisartikkel "Krigsseiler æresgjest på Hestmanden": https://www.fvn.no/kultur/i/K55A5/Krigsseiler-aresgjest-pa-Hestmanden
Privat arkiv avgitt til Stiftelsen Arkivet
Sjøforsvarets londonarkiv ved Marinemuseet i Horten: P.12. kort 391-392.
http://www.tributes.com/obituary/show/George-Hovland-106991537
