Peder Carbrien Pedersen Lindeberg

Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.

Født

12. september 1882

Kjønn

Mann

Nasjonalitet

Norge flaggNorge

Fødested

Høvåg

Bosted

Lillesand

Relasjon til fylke

Aust-Agder

Tilknyttet mønstringsdistrikt

Har stillinger

Annet

  • Deltok i 1. verdenskrig
  • Personbeskrivelse nr.1351  Lillesand  Mønstringsdistrikt " Sjøens folk "- Odd Knudsen / Peder Larsen. Lillesand Folkebibliotek.

    Født 1882 Åkerøy

    Bosted Lillesand og Rønnes

    Dampskipsfører 1908 til 1920

    Diplom for redning av gresk manskap

    Drev hotell Norge i Lillesand og senere Rønnes pensjonat

    Døde på Lillesand gamlehjem

    Omtalt i "Norges Skipsførere 1933-1935"

    Til sjøs 1896 med

    seilskipet "Tofteland" av Kristiansand.Rederiet Robert Knudsen.

    Styrmannseksamen 1900 i Kristiansand.

    Styrmann med

    D/S " Dania" av Kristiansand. Rederiet Actieselskap Dampskipet Dania (J.C.Svendsen)

    D/S"Kronstad" av Arendal. Rederiet Grefstad A/S.(bendix Grefstad)

    D/S"Erling Jarl" av Tronhjem. Rederiet Det Nordenfjeldske Dampskipsselskap.

    D/S"Orm Jarl" av Tronhjem. Rederiet Det Nordenfjeldske Dampskipsselskap.

    Blev i 1908 fører av

    D/S"Folstad" av Arendal. Rederiet Grefstad & Herlofson.

    Har senere ført

    D/S"Stortind" av Aalesund. Rederiet A/S Vestland (Johs Leborg)

    D/S"Fjeldtind" av Oslo. Skips A/S Leborg, Kristiania.

    Sluttet sjøen 1920.

    Senere hotelleier (Hotell Norge i Lillesand)

    Formann i Lillesand seilforening. Formann i Livredningsselskapet

    Formann i Dyrebeskyttelsen.

    Bankrevisor.

    Gift Ingen barn.

    Høsten 1917, da jeg førte D/S" Stortind"  på reise fra West Hartle­pool til Livorno med en ladning kull, reddedes besetningen fra et gresk damper " Marzalia " midt mellem Cap Vincent og Gibraltar. "Mar­zalia" var blitt torpedert kl. 4 morgen av en tysk u-båt. Mannskapet kom sig i sine to livbåter, hvori de blev liggende til vi tilfeldigvis kom forbi og fikk dem reddet kl. 5 om. Ombordtagningen av disse var meget risikabelt, da u-båten fremdeles var i nærheten og pas­sede på. For å undgå å bli rammet gikk vi under bergingen i ring. Det var da vanskeligere å få skudd på oss. Da vi hadde fått alle mann velberget over rekken og de to livbåter heist opp i våre reserve davider (vi matte nemlig få livbåtene med, da vi ikke selv hadde store nok båter med den store tilvekst av folk), satte vi kurs for Gibraltar styrende i zik-zak med forsert fart. U-båten forsvant nu og satte kurs for en stor engelsk transporter der kom efter oss. For redning av disse grekere fikk jeg senere fra det greske rederi og mannskap en pen takkeskrivelse. (Diplom).

    En annen gang med samme skib var vi nær blitt senket av en tysk u-båt. Denne gang i Middelhavet. Midt på dagen hørte vi et skudd og en kule suste mellem mastene. Vi kunde ikke se hvor kulen kom fra så atter et skudd og kulen gikk like forbi skorstenen. Vi får da se en liten flekk midt i solstripen, altså en u-båt, som ligger vel gjemt for oss midt i solen og nærmer sig inn på oss efterhvert. Da vi blir klar over situasjonen legger vi roret om og viser ham baken. De har nu ikke så meget å sikte på som da vi la med bredsiden mot dem. Vi kjører på hvad remmer og tøi kan holde, men kulene ramler rundt oss, men ingen rammer. Plutselig ser vi to franske hydroplaner komme som reddende engler. De har formodentlig ligget på vannet og sett var plutselige kursendring og så tenkt at noe var på ferde. De kretset rundt oss nogle ganger speidende ned sjøen. U-båten var da forsvunden.