Ole Bernhard Axelsen
Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.
Født
Kjønn
Nasjonalitet
NorgeFødested
Bosted
Relasjon til fylke
Tilknyttet mønstringsdistrikt
Har stillinger
Har seilt for rederi
Kjente utdannelser
Annet
- Deltok i 1. verdenskrig
Ole Bernhard Axelsen - Foto v/ Norges Skipsførere 1933 - 1935
Fartstid og annet:
Fra Norges Skipsførere 1933 - 1935.
Født 26. september 1864 i Skudeneshavn
Bosatt i Stavanger
Til sjøs 1881 med bark ELISA av Skudeneshavn. Rederiet L. Riisdahl m.fl.
1886 styrmannseksamen i Stavanger
Styrmann bl.a. med:
Skonnertbrigg HANS OLSEN av Skudeneshavn. Rederiet A. Johnsen
Bark MARIE av Stavanger. Rederiet
Bark LOUISE av Flekkefjord. Rederiet Jacobsen & Co
1893 blev fører av seilskipet MARIE av Kristiansand. Rederiet Kullhandler Syvertsen
Har senere ført:
Slupp HVALEN av Skudeneshavn
Skonnert SKUDENES av Skudeneshavn
3mastet bark L. RIISDAHL av Skudeneshavn. Rederiet Lars Riisdahl m.fl.
3mastet skonnert JARSTEIN av Skudeneshavn. Rederiet Govert Grindhaug
D/S GRØNHAUG av Stavanger. Rederiet Claus M. Høie. senket
D/S SNENUT av Stavanger. Rederiet P. O. Thingbø
Sluttet sjøen 1923
Drev en tid med skipsproviantering
Gift 8 barn
Ole Bernhard Axelsen forteller selv:
Jeg førte de 4 forannevnte Skudenesskip i 20 år, fra 1896 til 1916. i fart på New Foundland, Middelhavet og Brazilien.
8.august 1914 kom jeg til Falmouth, UK med 3mastet skonnert JARSTEIN for ordere med en ladning huder fra Rio Grande.
1.verdenskrig var da nettop brutt ut og det ble meget vanskelig å få forbindelse med rederiet hjemme. Etter 14 dagers forløp innløp et telegram som beordret skipet til Altona kai i Hamburg Tyskland. Mannskapet gjorde først innvendinger mot å gå med skipet, men da de engelske myndigheter intet hadde imot å utklarere, blev man enig om å fortsette reisen, men gå nord om Skottland. Vi stakk så til sjøs, vestenom Irland og nordenom Skottland og kom etter noen dagers forløp opp i Nordsjøen. Ca. 100 mil N. V. av Utsira ble vi omringet av 7 engelske kryssere som sendte prisemannskap ombord og beordret oss til å gjøre fast alle seil. Man sendte sleper ombord til oss, forandret kursen og styrte med sakt fart for Kirkwall. Den ombordværende engelske officer lot meg forstå at han pr. trådløs lå i underhandling med de engelske myndigheter, da han ikke riktig visste hvad han skulle foreta sig med oss. Ved mørkets frembrudd forlot han fartøyet og gikk ombord i sitt eget skib, idet han ba oss være opmerksom på om han praiet. I ti-tiden om kvelden hørte jeg han rope ut og tok da styrmannen og et parr andre ti vidne på dette. Ordren lød "YOU ARE RELEASED".Jeg ga nu ordre til å sette seil for vårt opprinnelige bestemmelsested Altona. Mannskapet var høist uvillig til dette og påstod jeg hadde lovet å sette kursen for Stavanger-hvorpå dette ble gjort. Vi ankom dit neste kveld.
Lastens eiere i Hamburg holdt fast ved sitt forlangene at lasten skulle losses ved Altona kai - og oppnådde tilatesle til om mulig å gå veien om Kielerkanalen. Dette lyktes efter mange videverdigheter. Jeg mottok erkjennelse fra Hamburg børs assurandøren derfor.
21.oktober 1916 med D/S GRØNHAUG på reise fra Gøteborg til Hull med en ladning stykkgods, blev vi allarmert av fler skudd fra en undervannsbåt ( UB 21 Kapitänleutnant Ernest Hagen ). Maskinen ble stoppet og vi gikk i båtene. Jeg lot meg sette ombord i undervannsbåten og leverte chefen som stod i tårnet samtlige konnossementer. Han henvendte seg til meg på engelsk, men lot han forstå at jeg behersket det tyske sprog, undegikk han en merkbar foandring og bød på dram og en cigar. Flere menn fra undervannsbåten blev beordret ombord i D/S GRØNHAUG, hvor de nedla bomber som eksploderte, den ene etter den annen, skipet begynte å synke med akterenden først. Hele denne tildragelse foregikk under utvisning av den for omstendighetene størst mulig høflighet fra tyskernes side. Jeg spurte chefen om hav ville forlate oss nu. Han svarte at det var en annen damper underveis i samme kurs og forsvant dermed. Det var ca. 8 om morgenen og GRØNHAUG sank langsomt. Vi besluttet å holde oss i nærheten av vraket så lenge som mulig. Plutselig var det en som kom med den bemerkning at vi hadde glemt å redde kattungene. Alle var enige om at kattungene skulle berges, og en av båtene la til ved det synkende skib og fikk tatt dem ombord. Efter noen timers forlob fikk vi øie på et stort skib som nærmet seg og styrte rett mot oss. Det viste seg å være Wilhelmsens D/S LOSNA. Mens vi holdt på å borde dette skip, dukket undervannsbåten opp nær ved og gav D/S GRØNHAUG nådestøtet med 21 skudd. Vi reiste oss i båtene og hilste vårt synkende skib med et 3 x 3 hurra.
Neste dag var vi i Oslo hvor sjøforforklaring blev avholdt.Kilder
Fra Norges Skipsførere 1933 - 1935
