Ths. S. Falck, Stavanger

Thomas Dorotheus Scheen Falck var født i Drammen 24/02-1829. Faren var i tollvesenet og ble overflyttet til Stavanger, der hans sønn kom inn på kontoret til handelshuset Jacob Kielland & Søn. Men der ble han ikke lenge. Han reiste til England og kom inn i meglerfirmaet Boldemann Borries & Co. i Newcastle, der han ved sin dyktighet avanserte til kompanjong i firmaet.
Etter noen år i utlandet vendte han tilbake til Stavanger der han i 1862 etablerte seg som megler og skipsreder. Han giftet seg 22/05-1862 med den 13 år yngre Anne Cathrine Lindahl, datter av den rike baker Hans Lindahl, og med henne arvet han en prektig eiendom ute i Hillevåg, som ble brukt som landsted. Den herskapelige toetasjes hovedbygningen med tilhørende forpakterbolig og uthus ble revet i slutten av 1940-årene for å gi plass til jernbanens utvidete godsterminal. I Ths. S. Falcks tid var det her et betydelig gårdsbruk, med 30-40 kyr og flere hester. Eiendommen strakte seg langt oppover mot Våland.
Falcks praksis i et meglerfirma av internasjonalt format hadde gitt ham vidsyn og sans for perspektiver; han var anderledes enn kjøpmannsrederne i byen, mer moderne og fremtidsrettet. Hans rederivirksomhet var beskjeden til å begynne med. Han disponerte bare et enkelt skip, nemlig barken CALLIOPE. Men i løpet av 1860-årene skaffet han seg en ganske betydelig seilskipsflåte. Det ble til at han overlot meglervirksomheten til to av sine kontorfolk, I. S. Isachsen og Hans Holdt, for å konsentrere seg om det han mest interesserte seg for, nemlig skipsrederi.
Da han i 1870 fikk tilbud om å være disponent for Scaramangas og Andersens dampskip, ARGENTINE & EMMA, må vi tro at han neppe har hatt store betenkeligheter. Den økonomiske risiko var beskjeden, han skjøt inn 6/132 av skipets kjøpesum, hvilket utgjorde 4193 daler. Det er ikke opplyst om hvilken godtgjørelse han skulle ha som disponent. Det er mulig at dette ikke har spilt noen særlig rolle for Falck, som nå fikk forsøke seg som dampskipsreder. Dette kom til å bli en lønnsom forretning. Regnskapet viser en gjennomsnittlig årsfortjeneste på 669 daler i de fire første driftsår, fra og med 1871 til og med 1874. Det vil si 16 prosent av kapitalinnskuddet.
Da Gustav Adolph Andersen døde i 1874, ble ARGENTINE & EMMA solgt. Det later ikke til at Falck, på dette tidspunkt, var overbevist om dampskipenes overlegenhet. Ellers hadde han trolig overtatt ARGENTINE & EMMA for egen regning. Da skipet ble solgt i 1875, disponerte han en flåte på 22 seilskip. Til tross for de dårlige konjunk­turene for skipsfarten, fortsatte han å kjøpe seilskip. I femårsperioden frem til 1880 ervervet han således 11 seilskip.
Sitt første dampskip, NORA, kjøpte han i 1880 for 70 000 kroner. Det ga glimrende utbytte, 23 400 kroner det første driftsåret. Men så solgte han skipet allerede neste år for 60 000 kroner, antakelig fordi han ønsket et nytt og mer moderne fartøy. NORA var bygd i 1873, og siden den tid var det skjedd store tekniske forbedringer med dampskipene.
Det nye skipet, som også fikk navnet NORA, ble kontrahert ved Stavanger Støberi & Dok, og var det første dampskipet verkstedet bygget. Det kostet 89 000 kroner og gikk av stabelen 13. juli 1881. Skipets fører var Gustav Adolph Andersens sønn Emil Andersen.
I likhet med forrige NORA var det nye skipet hovedsakelig beregnet på frakting av sild, det kunne laste ca. 1800 tønner. Medeiere var handelshuset Ploug & Sundt og et forholdsvis nystartet firma, Thiis & Holst.
Falck kontraherte også et nytt dampskip som ble bygd i Flensburg og levert i 1882. Det var betydelig større enn de to foregående skip, men så kostet det den nette sum av 284 000 kr. Dette var på denne tid en betydelig investering. Det nye skipet, som fikk navnet ROGALAND, kostet faktisk tre ganger så meget som det første NORA.
Men det var en god investering. Etter ti års forløp hadde ROGALAND gitt en netto fortjeneste på 280 000 kr, omtrent det samme som skipet kostet nytt.
Så kom nye dampskip, slag i slag: AGNAR, ALF, THULE, COLIBRI og HERMES. Men i løpet av denne tid ble det også kjøpt seilskip, rett nok flere småfartøyer, men også det store og prektige barkskipet ROSENBERG.
Falck fikk seg merkelig nok ikke til å satse fullt ut på dampskipsfart, trolig fordi han hadde begynt som seilskutereder og fordi han så at det fremdeles var penger å tjene på seilskuter.
Han hadde mange offentlige tillitsverv og ble i 1873 valgt til stortingsmann. Hans politiske løpebane ble imidlertid kortvarig - og ikke særlig interessant. Han var først og fremst en dyktig og velorientert forretningsmann. Likevel unngikk han ikke å bli gjenstand for atskillig kritikk fra myndighetenes side for sine disposisjoner i forbindelse med bankkrisen i 1880- årene.
Thomas Dorotheus Scheen Falck døde 18/07-1889, 60 år gammel. Sønnene Hans L. Falck & Christian Fr. Falck overtok ledelsen av rederiet etter farens død. Det var Hans S. Falck som var den drivende kraft i firmaet. Det later til at broren var meget konservativ og holdt igjen når det gjaldt å avvikle firmaets store seilskipsflåte og gå helt over til dampskip. Dermed ble dette store rederfirma stående med den ene fot i seilskipstiden og den andre fot i dampskipsalderen. Hans S. Falck var tysk, - senere svensk visekonsul og var styremedlem i en rekke bedrifter. Dessuten var han i 20 år formann i Stavanger Handelsforening. Han deltok også i det politiske liv og var byens ordfører da unionen med Sverige ble oppløst. Chr. Fr. Falck førte en mer tilbaketrukket tilværelse, likesom sin bror var han honorær konsul.
I 1936 overtok sønnen til Christian Fredrik Falck, Jacob Falck firmaet, og skiftet navn til Jacob Falck. Han døde i 1980.