M/S Finn Germa

Kallesignal
LNBT
Rederi
Nasjonalitet
Norge flaggNorge
Hjemmehavn
Mønstringsdistrikt

Verft

Navn
Byggeår
1956
Byggenummer
498
Leveringsmåned
april

Tonnasje

Bruttotonnasje:
932
Nettotonnasje:
541
Dødvekt:
1.448

Maskin/motor

Maskin-/motortype:
Maskin-/motor ytelse:
BHK 1000
Bygget av:
Kloeckner Humboldt Deutz,Køln
Fart:
11,5

Dimensjoner

Lengde:
65,98m
Bredde:
9,93m
Dypgående:
5,05m
  • HISTORIKK:
    v/H. Larsson-Fedde.

    4/1956: Gerner Mathisens Rederi A/S, Oslo - FINN GERMA
    1/1962: Pårent og sank i Wesermunningen av engelsk skip NORDIC på reise Hamburg til Bremen. Hevet.
    3/1968: Grunnstøtte og sank 3/3 ved Måløy. 1 person omkom.
    1968: Norsk Bjergningskompani A/S, Bergen. Hevet - FINN GERMA
    1968: A/S Haugesund Slip, Haugesund - FRAKTIV
    1969: K/S A/S Aasland & Co (Sjur Lothe jr.) Haugesund - UNNI
    8/1974: Reima Nav. Co. A/G, Panama - REIMA
    2000: Utgått Lloyds, videre skjebne ukjent.

    Tekst mottatt fra Sven Gerner-Mathisen:

    M/S «Finn Germa»´s første forlis.

    Neste havari av større omfang skjedde, da m/s «Finn Germa» ble senket ved «kollisjon». 

    Skipet var 16. januar 1962 på vei i ballast opp Weser, for lasting Hamburg - Bremen til Glomfjord. Det skulle passeres av m/s «Nordic», et større britisk fartøy på vei fra Bremen ned elven. Det britiske skipet hadde «twin screw», eller dobbelt-propeller.

    Ved feilaktig bruk av disse i det trange farvann styrte det inn i «Finn Germa», som nokså umiddelbart gikk til bunns. Slikt kalles av den skyldige gjerne «kollisjon». Riktig betegnelse er at vårt skip ble «på-rent», og om skylden kunne det ikke tvistes, heller ikke om heving av det sunkne skip. Det lå midt i den sterkt trafikkerte skipsled til Bremen og krevdes umiddelbart fjernet. 

    Så langt var alt klart. Nå meldte imidlertid stridsspørsmålet seg. «Finn Germa» var assurert for kasko pluss kasko-interesse for kr. 3.500.000.

    Rederiets høyt ansette tekniske konsulent, min læremester Ludvig Lystad d.e., vurderte det hevete vrak som kondemnabelt, det vil si såvidt skadet, at reparasjon ikke var tilrådelig. Anbud våre assurandører innhentet fra en rekke verksted tydet på, at om utgiftene ikke ble så høye, ville de ligge nokså nær assuranse summen.

    Skips verdier var ennå så influert av depresjonsperioden, at noe lignende langt fra var oppnåelig ved salg. Det var en situasjon som så avgjort kalte på samarbeid rederi/assurandør. Rederiet foreslo såkalt «konstruktivt totalforlis», i praksis å godta en redusert erstatning mot at vraket ble kondemnert.

    Assurandørene satte imidlertid gjennom at vraket skulle gjenoppbygges ved Götaverken i Sverige.

    Utgiftene ved dette andro til ca. kr. 3.000.000 og tok 143 dager. « Nordic» erstattet det altoverveiende, men som praksis ofte blir, måtte en andel av tidstap frafalles for å unnvike en langvarig prosess.

    I stedet for å enes om en redusert erstatning, var det skuffende for rederiet å få tilbake et sunket og etter fem måneder reparert skip, til en markedsverdi langt under assurandørenes påkostninger.

    Det var et tilfelle hvor såvel rederiet som erfarne konsulenter hadde ventet bedre samarbeid.

    M/S «Finn Germa»´s andre forlis.

    Seks år senere - Mot natt til 14. mars 1968 var «Finn Germa» sydgående på vei over Stadt fra Glomfjord med kalksalpeter til Nyköping. Været var stormfullt. Kapteinen hadde lagt seg nedpå litt, med ordre til vakthavende styrmann om å bli purret før Måløysund. Meget tyder på at styrmannen oppfattet dette som en personlig nedvurdering, og kapteinen ble ikke purret. 

    Under stormen gikk skipet inn i det trange Måløysund´s «vestre løp», Den grove sjøen og vinden kom inn bakfra og tok tak i akterenden, slik at skipet selv med egen maskinkraft og ror ikke var i stand til å bringe skipet på ønsket kurs, med den følge at skipet gikk på skjæret, gled ned, kantret og sank. 

    Maskinsjef Leiv Ekrem fra Hurum gikk dessverre ned med skipet. Han var først på dekk, men han ble sist sett på vei ned i maskinrommet. Ekrem var en særdeles dyktig og ansvarsbevist maskinsjef. Mogens Bøge som var froskemann, fikk det tunge og ikke helt ufarlige oppdraget å dykke ned til vraket for å lete etter maskinsjefen.

    Ved dette dramatiske forlis i nattemørket ble 14 mann nærmest mirakuløst reddet av Måløyfamilien Olsen, som opplevde dramatikken fra land og fikk varslet redningsselskapet.

    Nils Olsen forteller at han og sønnen Erling fant en 15 fots færing på stranden og kom mannskapet til unnsetning. Erling slet som en gal for å ro båten frem til havaristen. Gjennom snødrevet så vi da åtte mann som hang ved flåte-kassen. To red på det kantrete livbåthvelvet. Så ble det ropt at en mann drev sørover. Vi rotet litt rundt og fant ham tilslutt. Nå var vi syv i den vesle færingen, og ripa lå i vannlinjen. 

    Nils Olsen er alvorlig der han tenker tilbake og sier stille at han selv ikke er svømmedyktig. Vi ble liggende litt på stedet, dels for å se om flere på flåten ga opp kampen, dels fordi vi selv kunne trenge hjelp. Da vi så lysene på krysseren runde neset, maktet vi ikke å ligge lenger. Vi drev med været og kom oss til slutt på land.» Da var unge Erling så sliten at han ikke kunne stå oppreist. 

    Ni mann ble hjulpet om bord og tatt hånd om av redningskrysseren «Bergen Kreds».

    Rederiet innstilte familien Olsen til påskjønnelse av Carnegies heltefond. Seremonien fant sted i Norges Rederiforbund, der mennene fikk sin store Carnegie Sølvmedalje av AGM og mor Ragnhild sin æresgave. Rederiet fikk denne gangen erstattet for totalforlis og vraket ble solgt av bergingsselskapet til et Haugesunds verksted som reparerte skipet.

     

     

     

    Kilder

    Sven Gerner-Mathisen