Bark Stifinder

• Andre opplysninger
  1. 

     Bark Stifinder - Bildet er tatt fra U-båten
     Bilde 1 av 2

  HISTORIKK:
  v/H. Larsson-Fedde.

  10/1893: Levert som PASS OF KILLIECRANKIE tilGibson & Clarke Ltd., Glasgow, UK
  04/1910: Solgt til A/S Dyveke( Daniel Steen) Kristiania, nytt navn  DYVEKE
  06/1913: Solgt til Skibs A/S Torrey ( Pedersen & Mosvold ) Farsund, nytt navn TORREY
  09/1914: Overført til Skibs A/S Torrey ( Martin Mosvold ) Farsund 
  09/1915: Solgt til A/S Torrey ( Hans Borge ) Tønsberg 
  11/1915: Solgt til A/S Christiansand ( S.O.Stray & Co ) Kr.sand S., nytt navn  STIFINDER
  10/1918: Senket av tysk U-båt U 152 ( Kapitänleutnant Adolf Franz ) den 13/10-1918
                 i  pos. N 37.42. W 53.41 på reise New York til Freemantle med olje på fat.
                 Fartøyet ble stanset med varselskudd. Etter kontroll av papirene, ble besetningen
                 beordret fra borde og barken sprengt.
                 En livbåt ble 28.10 tatt opp ev en amerikansk patruljebåt 10 KVM. av Barnegat fyr.
                 Den andre livbåten kom etter over tre uker til Turk Island. Stifinder var det siste
                 norske skipet som  ble senket av en tysk U-båt i 1.verdenskrig. Den ble likeså
                 det siste norske skipet som krigsforliste.

  Kapteiner:
  1910 - 1914: H.W.Larsen
  1914 - 1916: Abraham L.Velle
  1916 - 1917: Birger van der Hagen
  1917 - 1918: Gustav K.Birkeland

  Det var den siste senkning av norske skib under krigen.
  Og den var oppsiktsvekkende ved den brutalitet som utvistes fra tyskenes side og derved - at det tross de mest ugunstige omstendigheter lykkedes hele besetningen å bjerge sig. " Stifinder " befant sig på reise fra New York til Australien. Tretten dager i sjøen påtraff den på 53 ' v 1. og 09 37 1/2 gr. n. br. ca. 50o kvm. syd for New-Foundlands bankene, en svær tysk u-båt.
  På varselsignal kastet " Stifinder " bakk og 1.ste styrmannen blev sendt over med skibets papirer. Ombord i u-båten blev straks dødsdommen over " Stifinder " avsagt. En løitnant med 11 mann, alle bevebnet til tendene og forsynt med brandbomber, fulgte Stifinders båt tilbake. Efter megen parlamentering spurte jeg tilsist om ikke u-båten kunde slepe våre båter vestover mot Bermuda. Bare bestemt avslag. Vet dere hvad dere gjør når dere overlater oss til vår skjebne her midt i Atlanterhavet på denne årstid. Det et jo likefrem mord.- Løitnanten fastholdt sitt: skibet skulde senkes. Båtene kom fra hinannen i kuling og regntykke. Styrmannens båt blev optatt av et fartøi. Min båt kom efter mange viderverdigheter i land på en av de Vestindiske øer, Turks Island i Bahamagruppen. Like efter senkningen fikk vi en rykende N.V.-storm på oss. Efter I4 dagers seilas kantret båten på en brottsjø. Efter mange kritiske situasjoner lykkedes det oss omsider å få båten på rett kjøl igjen. - Vi hadde imidlertid mistet alle instrumenter, klær og det meste av provianten og var selvsagt våte til skinnet. Vi satte kursen sydover. De siste 8 dager fikk vi et par slurker vann og en stump beskjøit så stor som halve håndflaten til dagsrasjon. En kveld fikk vi da et fyr i sikte, men uten instrumenter hadde vi ingen anelse om, hvor vi befant oss. Der var intet annet i gjøre enn i bære på. Til vår store lykke var sjøen den natt så smul, som fyrvokteren senere berettet, han aldri hadde sett den før. Vi fløt over korallrevene, merket bare et par ganger at båten skurret og kom i land - alle mann. Men vi så vel ut jeg for min part hadde bare en del av en buks e og halvparten av en vest. Og de andre var i lignende antrekk. Nu kom reaksjonen. Flere formådde kun med møie å holde sig opreist. Jeg selv, som den eldste, besvimte 4 ganger efter at vi var kommet i land. - Det viste sig altså å være en liten korallø, Turks Island jeg var blitt en erfaring, rikere, nemlig at det er en lettere sak i være skipper på en stor skute enn i en liten båt.
  
  
  Se også:
  https://www.uboat.net/wwi/ships_hit/5780.html
  
  

  Posisjon for forlis

  Breddegrad: 37.7
  Lengdegrad: -53.683333
• Mannskap
• Bilder (2)
• Dokumenter (1)