NorgeBark Hudson av Kristiansand - Foto v/ Thor Eikstedt
Bilde 1 av 2
Historikk:
v/ Odd Birkeland.
3/1869: Shaw, Sawill & Co. London, U.K. - HUDSON
/1879: Shaw, Sawill & Co. Southampton, U.K.
/1884: Shaw, Sawill & Albion & Co. Sothampton, U.K.
4/1898: Rederi A/S Hudsonv/ Bruusgaard & Kiøsterud & Co. Drammen
1/1909: A/S Hudson v/ K.F. Langfeldt, Kristiansand
13.5.1917: Senket av tysk U-båt UC 17 (Kapitänleutnant Ralph Wenninger ) i pos.N48.49,W07.56(30 kvm.NV av Ushant) på reise Gonaives, Haiti til Le Havre med 875 tonn Longwood. Skipet ble straks forlatt da det ble tatt under beskytning, skytingen varte ved til livbåten kom godt klar. 3 mann ble såret under skytingen. Etter kontroll av papirene, ble fartøyet sprengt. Besetningen brukte 14 timer på å ro inn til Quesant.
Skipsførere:
1898 til 1903 - H. Hellum
1903 til 1907 - M. Knudsen
1907 til 1908 - Johs. Larsen
1909 til 1911 - M.E.Sars
1911 til 1917 - A. Nielsen
Se også:
Sailing vessel Hudson - Ships hit by U-boats - German and Austrian U-boats of World War One - Kaiserliche Marine - uboat.net
Beretning om senkingen av Jernbark HUDSON av Kristiansand.
Den 15. februar 1917 gikk jernbarken «Hudson fra Gonaives på Haiti lastet med logwood bestemt for Le Havre i Frankrike. Fartøyet sprang lekk 27. februar etter å passert en del drivgods. Derfor søkte man nødhavn og ankom St. George Harbour på Bermuda den 5. mars. Reparasjonen tok over en måned, og først 18. april kunne man seile videre. Seilasen gikk greit under skiftende værforhold inntil søndag 13. mai.
Det var vindstille og kaldt da man omkring klokken 19 fikk se tårnet på en ubåt tvers om babord ca. 4 sjømil borte. Den kom raskt mot «Hudson» og begynte å skyte. Første skudd falt ca. 100 meter fra fartøyet, skudd nr. 2 traff ruffen slik at skottet mellom ruffen og kabyssen ble sprengt.
Styrbord livbåt ble satt ut, alle mann gikk i den uten å få med seg noe - bortsett fra fartøyets dagbok. Kaptein Ole Andreas Nilsen fra Søgne sprang inn og hentet den før han gikk i livbåten. Skytingen fortsatte hele tiden. Det var ca. 30 sekunder mellom hvert skudd. Først da livbåten var kommet bak «Hudson» opphørte skytingen. I alt ble det avfyrt ca. 13 skudd. Før de hadde forlatt fartøyet var styrmann H. Christensen blitt såret i underlivet, matros Erik Welin ble såret i venstre lår, og stuert Leif Hamborg fikk et sår i bakhodet.
Ubåten kom deretter bort til livbåten, og det ble spurt hvorfor man ikke hadde braset bakk. Kaptein Nilsen svarte at det ble ikke tid til det da det ble skutt fra det tidspunkt men hadde oppdaget ubåten. Dessuten var det neste vindstille så fartøyet hadde ingen fart. Det ble så spurt om fartøyets papirer, hvor fartøyet kom fra, hvor det skulle og hvilken last det hadde. Deretter gikk to offiserer og fire menige om bord i livbåten. De hadde med seg seks bomber og en øks.
Kaptein Nilsen protesterte mot senkningen. Fartøyet var nøytralt og var lastet med logwood. Til dette ble de svart at de ville senke ethvert fartøy uansett hva det var lastet med. Kaptein Nilsen spurte også hvorfor de skjøt med skarpt uten varsel. Til dette ble det svart at de ikke ga noe varsel. Nilsen spurte også om å få tilbake fartøyets papirer. Det fikk han ikke. Heller ikke fikk de komme om bord for å ta med seg noe, men tyskerne tilbød seg å hente det de måtte trenge. Resultatet ble at tyskerne brakte en del klær til mannskapet og et par bokser proviant. Videre fikk mannskapet sine stillingspapirer.
Tyskerne satte «Hudson»s babord livbåt på vann og ga deretter ordre til kapteinen om at han og mannskapet skulle fjerne seg fra «Hudson». Det mørknet og etter en time kunne ikke Ole Andreas Nilsen og hans mannskap se «Hudson». Klokken var blitt 21 da de hørte 6 eksplosjoner som de antok var de 6 bombene som eksploderte.
Etter en halv time så de en lysning i S.Ø. til S. som de antok var Ushant fyr som ligger nær Brest i Bretagne i Frankrike. De satte kursen mot Ushant og rodde fram til klokken 9 neste morgen. Da nådde de Ushant hvor myndighetene innkvarterte kaptein Nilsen og hans mannskap på hotell. Klokken 19 kom patruljebåten «Iroise» for å bringe mannskapet til Brest. Styrmann H. Christensen og matros Erik Welin var så dårlige at de måtte bli igjen. Omkring midnatt ankom de øvrige til Brest, og neste morgen ble de henvist til den norske konsulen.
Det kom aldri noen regning fra doktoren som behandlet de tre som ble såret. Da konsulen etter en tid ba om å få den, fikk han følgende svar: «Jeg ønsker ikke noget honorar, da jeg er lykkelig over at ha kunnet være til nogen nytte for deres glimrende og heltemodige sjømend.»
Det var UC 17. Ubåt type UC II. Kapitänleutnant Ralph Weninger som senket «Hudson» i posisjon 48.48N07.57W
Breddegrad: 48.816667
Lengdegrad: -7.933333