Henry Dahl Meyer
Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.
Født
Død
Foreldre
Kjønn
Nasjonalitet
NorgeFødested
Bosted
Relasjon til fylke
Flåtetilhørighet
Har stillinger
Kjente utdannelser
Sjøforklaring 1940 - 1945
Annet
- Deltok i 2. verdenskrig
Henry Dahl MeyerCopyright: Ukjent fotograf / Våre falne
Våre falne:
«Gift 1937 i Bergen med Jacobine Høvik, f. 1914 s. st. 2 barn. [...] Var 2. styrmann og gjorde tjeneste som superkargo på m/k Moder II som erstattet hurtigruten Tromsø Kirkenes fra 1. november 1942 til den ble kapret av 3 russiske torpedobåter og skutt i senk ved Kiberg 7. mai 1944. De som var ombord, ble ført til Murmansk og kom senere tilbake, unntatt styrmann Meyer, som antagelig døde 6. januar 1945. Omtalt i Bergensaviser 19. januar 1945 og i Larssen: Rutefart og krig i Nord-Norge, s. 61».
Bak piggtråd i øst:
«Styrmann Henry Meyer fra båten Moder II, som ble skutt i brann av sovjetiske torpedobåter utenfor Finnmarkskysten i mai 1944, var en av de fangene norske myndigheter prioriterte høyest å ettersøke. Til tross for dette foretok Utenriksdepartementet seg ikke annet med saken enn med jevne mellomrom å rette henvendelser til sovjetiske myndigheter. I 1964 begynte journalisten Einar Eriksen i Bergens Tidende på eget initiativ å etterforske denne saken. Han reiste rundt i Finnmark, der han møtte flere av de som hadde sittet sammen med styrmann Meyer. Ved å intervjue disse, fremskaffet journalisten en rekke opplysninger som norske myndigheter selv etter nesten 20 år med ettersøkning ikke kjente til. Det kan ha vært disse presseoppslagene, og det faktum av Meyer-saken var i ferd med å kunne bli et hett tema under Khrutsjtsjovs statsbesøk dette året, som gjorde at sovjetiske myndigheter i mai 1964 fortalte hva som hadde skjedd med den norske styrmannen».
Styrmann Meyers skjebnereise:
«Utenriksdepartementet gjenopptok i Moskva og Oslo om Meyers skjebne våren 1964. 11. juni kom oppklaringen. Den 34 år gamle bergensstyrmannen var kastet ut fra et russisk fly over Ifjordfjellet 8. januar 1945. Fallskjermen hadde ikke foldet seg ut. Også andre forsvunne nordmenns skjebne ble avslørt i tiden etterpå. (…) 8. september 1964 ble det arrangert en verdig minnehøytid i Fana kirke over Henry Meyer.» Fra Einar Eriksen: «Styrmann Meyers skjebnereise».
Krig og frigjøring i Nord:
«Meyer omkom da han ble sluppet i fallskjerm over Ifjordfjellet i Finnmark den 8. januar 1945. Han skal ha vært på rekognoseringsoppdrag for sovjetisk etterretning. Meyer ble regnet som forsvunnet i Sovjetunionen, og informasjon om hans virkelige skjebne kom fram først i 1964, til tross for at hans familie hadde vært på søken etter ham helt siden krigsslutt».
Farlig farvann:
«Styrmann Henry Meyer fra Bergen ble rekruttert av russerne og sluppet i fallskjerm over Finnmarksvidda vinteren 1945 med ukjent oppdrag. Meyer omkom. Liket ble funnet fire år seinere, i 1949, og endelig identifisert ytterligere 15 år etter, i 1964. Hva som egentlig hadde skjedd, er fortsatt et mysterium. Se Vi Menn, nr. 24/1996».
Liket på Finnmarksvidda skapte årelang dragkamp mellom Norge og Sovjet:
«Oslo politikammer nedsatte en granskningskomité. Tre måneder etter Khrustsjovs besøk, i september 1965, forelå konklusjonen: Politiet fant det godtgjort at Henry Meyer omkom 8. januar 1945 under et fallskjermutspring fra et sovjetisk fly over Finnmark. De viktigste bevisene var odontologiske funn, aldersbestemmelse av kraniet og funnet av gullringen og en beltespenne. Levningene ble overført fra krigskirkegården i Oslo til Bergen 9. september 1964. Det ble holdt en minnegudstjeneste i Fana kirke før Meyers urne ble satt ned på kirkegården».
Kilder
Bjørgan, Per., "Norges Wallenberg-sak - styrmann Henry Meyer", Varanger årbok 2005, Sør-Varanger historielag, Vadsø historielag og Vardø historielag, 2005
Eriksen, Einar., "Styrmann Meyers skjebnereise", i Tilbakeblikk: Sjøforsvarets Skytteravdeling for Handelsflåten, redifert av Tresselt, Herman., 1995
Fagertun, Fredrik., Krig og frigjøring i Nord, Tromsø, Orkana Akademisk, 2015, s. 41
Jacobsen, Alf J.. Farlig farvann: Hurtigruten i Nord 1940-45, Oslo, Vega, 2019, s. 230
Ringheim, Ane Dalen., Bak piggtråd i øst: Nordmenn i sovjetisk fangenskap 1940 – 55, Forsvarsstudier 2/2003, Oslo, Institutt for forsvarsstudier, 2003, s. 103-104
Østgårdsgjelten, Roar., "Liket på Finnmarksvidda skapte årelang dragkamp mellom Norge og Sovjet", Aftenposten Historie, Nr. 5, 2018, s. 129
