Einar Edvard Henriksen
Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.
Født
Død
Foreldre
Kjønn
Nasjonalitet
NorgeFødested
Bosted
Relasjon til fylke
Flåtetilhørighet
Har stillinger
Annet
- Deltok i 2. verdenskrig
Einar Edvard Henriksen
Fotografi fra 1979Copyright: Lillesands-Posten, 2012
Ex gratia-arkivet:
Registernummer under krigen: London 98237, NY 1931.
"Sjøhistorie":
Einar Edvard Henriksen ble født i Arendal, den 22. november 1917. Foreldre var Anna Magdalena og Hans Johan Henriksen (Seilskuteskipper). Einar vokste opp i Arendal sammen med mor, far, bror Meidel og søstrene Marta og Ruth.
I 1932 da han var 13 1/2 år gammel flyttet familien til Lillesand og bosatte seg i huset Solbakken på Kirkeheia.
På slutten av året etter (1933), fylte han 15 år og reiste på sjøen som dekksgutt.
4 år senere, i 1937, seilte han på en tankbåt utenfor Australia. I dårlig væer brakk båten i to og forliste. Han ble reddet og gikk på land. I Australia jobbet han en stund på Hotell Sidney (i 3 mndr), men snart tok han seg jobb på en appelsinfarm. På fritiden satte Einar kaninsnarer. Bade skinn og kjøtt ble solgt for å tjene litt ekstra. (Skinnet ble betalt for 1 shilling og kjøttet 1 penny.)
I 1938 hadde han fått nok av Australia og ville hjem. Han tok hyre som messegutt på en Wilhelmsen båt.
Hjem kom Einar, men oppholdet ble meget kort for han mønstret på en ny båt som fraktet pukkstein (Makadam).--I oktober 1938 kom båten ut i et fryktelig vær uten for Holland. De kraftige bølgene slo opp lukene og sjøen skylte over båten. Lensepumpene holdt ikke unna, motorrommet ble fylt med vann, motoren stoppet og båten lå og dreiv på det f rådende havet.
En Hollandsk tråler oppfattet nødsignalene og kom til unnsetning. Men i det grusomme været viste det seg umulig å skyte over ei redningsline slik at mannskapet kunne draes over til hjelpebåten. Kapteinen på Einars båt tok f ram bibelen og forberedte mannskapet på slutten. Einar ville ikke godta dette og han foreslo å svømme over til tråleren med ei line. Kapteinen mente det var å svømme rett i døden. Den unge sjømannen hadde et annet syn på situasjonen og mente det var bedre å gjøre et forsøk for å overleve enn å gi opp, å gi opp ville likevel resultere i at alle druknet.
Tau ble gjort fast rundt Einars midje, han hoppet i sjøen og svømte mot tråleren. Da han endelig kom over, var det vanskelig å komme oppi tråleren som svingte fra side til side. Da den riktige siden på tråleren lå lavt i vannet, fikk mannskapet tak i klærne og han ble dradd om bord. Deretter brukte de lina han hadde rundt kroppen til å hale en og en av mannskapet i sikkerhet. For dette fikk Einar Kongens Fortjeneste Medalje i Sølv og Diplom. Einar fikk opplyst at han ikke kunne få en Medalje i Gull fordi det allerede var gitt en annen tidliger
samme året for en tilsvarende redningsdåd.
I 1939 mønstret han ut igjen og båten gikk på Italia og Kina (med Lokomotiver). På en av turene i 1940 ble han skikkelig matforgiftet og havnet på sykehus i Port Said i Egypt. Da han ble frisk (etter 21 dager), mønstret han på en norsk båt der. Båten gikk til New York. I New York mønstret han på en amerikansk båt som gikk til Britisk Guyana og de West Indiske øyer. I Febr. 1941 kom han til Trinidad hvor han gikk i land og fikk arbeid i USA's - forsvar. På Trinidad møtte han sin Myrna og de giftet seg.
I 1949 f lyttet de til Lillesand og i 1961 til Søgne.
Når Einar var hjemme, jobbet han som maler. Han tok Svennebrev og Mesterpapirer. Hans faglige kunnskaper kom mange til glede. Særlig hjalp han alle sine barn med malerarbeid på leiligheter og hus.
Da Einar var over femti år ønsket han papirer for å føre Norske båter. Han begynte på styrmannsskolen og fikk sine papirer og var stolt da han var ute på sin første 275 000 tonn'er.
Einar hadde mange hobbyer. Hans største hobby var kanskje å fiske. Når vi var barn var han en ivrig fluefisker. Senere var det fiske med bunnsnøre. Han hadde også stor glede av å fiske med harpe eller dorge makrell. Sjøen var et sted han elsket og hans mange seilturer og båtturer med sønner og svigersønner gjorde han godt. Vi husker han på sin yndlingsplass sittende på ruffen. Far hadde også stor glede av å bruke noen av sine sjømannsferdigheter ved eks.vis å spleise wire og tauverk til familienes båter.
En annen stor hobby var oljemaling. Mange malerier har han gitt bort og mange malerier pryder veggene hos alle i familien. De siste årene var det nok bokene han prioriterte. Han var en lesehest og ble en god kjenning på Søgne bibliotek.
Som historien har fortalt, var Einar var en livs nyter. Han likte også sin røyk og nøt sin dram. Han gledet seg stort til - og nøt de årlige familiesammenkomster, særlig sammenkomsten siste weekend hver november to barn, barnebarn og oldebarn ble samlet.
Einar Edvard Henriksen døde i 2002.
Kilder
RA/S-3545/G/Gg
Database "Sjøhistorie"
Lillesands-Posten, se artikkel vedlagt.
SAK/2031-0014/F/Fb/L0006, Lillesand mønstringskrets
SAK/2031-0014/F/Fb/L0016, Lillesand mønstringskrets
