Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.
NorgeKarl i polititroppene i Sverige.Copyright: Arkivet freds- og menneskerettighetssenter/privat
Bilde 1 av 3
Ex gratia-arkivet:
Registernummer under krigen: London 85392.
Kom fra Stockholm. Registrert i London pool 19. juli 1944.
Publikumshenvendelse (bokmanus: "En krigsseilers familie. En krigsseilers kone forteller sin utrolige historie", Oddvar Schjølberg), s. 7, 10, 12, 15, 20, 31, 33 , 38 og 44:
"25. mai 1919 så Karl Johan Pedersen dagens lys i Follestadkroken i Røyken på Hurumlandet. Foreldrene var Borghild Kristine (f. Karlsen 10.12.1895) og Petter Marinius Pedersen (f. 04.01.1891).
På grunn av en ustabil arbeidssituasjon flyttet familien tidlig til Lierområdet hvor de bodde litt forskjellige steder i årene som fulgte. Dette førte igjen til at Karl gikk på folkeskolen både på Vivelstad, Sylling og Meren. Samtidig øket familien med ytterligere syv barn: Thor (1921), Inger (1922), Odd (1924), Helge (1926), Åse Adele (1928), Knut Roar (1932 og Ulf Arne (1934). [...]
Hans yngre bror – Thor – hadde seilt i utenriksfart siden 1939, og hadde fortalt om fremmede havner og et fargerikt folkeliv rundt om på kloden. Og det ga nok mersmak, selv om grunnen for Karls del først og fremst var at han her øynet en sjanse til å bedre inntekten for seg og for familien. [...] Betalingen som sjømann var bedre enn den han hadde som gårdsarbeider, og han ville få både kost og losji når han var ombord.
Selv om tyske soldater marsjerte rundt om i norske byer, lot ikke Karl seg skremme. Han synes at han var heldig da han som 21-åring klarte å få hyre som dekksgutt på DS Ek. Preget av spenning, men samtidig en god porsjon uro over framtiden, gikk han om bord i Drammen, den 31. august i 1940".
Etter tid på D/S Ek, mønstret Pedersen over på D/S Ingerseks. "I månedene som fulgte ble det mer og mer viktig for ham å komme hjem til familien igjen så fort som mulig. Han følte at han måtte hjelpe til hjemme, og sørge for at moren og søsknene fikk noen midler de kunne leve for. Og da kom den oppsparte hyra godt med. Da Ingerseks endelig fikk anløp i Drammen den 4. april 1941, mønstret han av og dro sporenstreks hjem til familien".
"Etter hvert som okkupantene beslagla flere og flere norske skip fikk de også et stort behov for å skaffe mannskap til å holde alle disse skipene i drift. Siden Karl sto oppført i Sjømannsregisteret, ble han snart oppsøkt av representanter fra okkupasjonsmakten og kommandert om bord på DS Selje. Han fikk knapt nok tid til å finne fram passet og sjømannspapirene og pakket skipssekken med litt klær, før han ble sendt ombord". Pedersen var ombord til skipet ble senket ved flyangrep.
Pedersen ønsket å komme seg til Sverige og tok samtidig på seg etteretningsoppdrag. Dette gikk ikke som det skulle, og han endte med å mønstre på D/S Solviken og sammen med flere andre flykte til Sverige. Kom så inn i polititroppene. To år senere, i 1944, dro han flyveien til Storbritannia. Kom over 19. juli, og var i uteflåten resten av krigen. Han kom hjem til Norge igjen med D/S Hestmanden i juni 1945.
RA/S-3545/G/Gg
Publikumshenvendelse til Arkivet freds- og menneskerettighetssenter (blant annet bokmanus av Oddvar Schjølberg)