Sigurd Pedersen

Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.

Født

22. mars 1910

Død

15. mars 1993

Foreldre

Elias Pedersen

Kjønn

Mann

Nasjonalitet

Norge flaggNorge

Fødested

Skåtøy, Kragerø

Bosted

Arne Garborgsvei 17, Bryn, Oslo

Relasjon til fylke

TelemarkOslo

Sjøforklaring 1940 - 1945

Annet

  • Deltok i 2. verdenskrig
  • Ex gratia-arkivet:

    Registernummer under krigen: London 33088, NY 26526.

    Gift med (jf. London-kort): Ågot Marie Pedersen.

    Reist til Norge med BRETAGNE 02.02.1946.

    Andre opplysninger:
    v/ Line Rastad.

    Han bodde i Oslo resten av sitt liv, etter at han kom hjem fra krigen.
    Han bygget hytte på Nesodden i etterkrigsårene - på bondelandet - for han orket ikke å se sjøen.
    Det sier nok litt om hva han har opplevd som sjømann under krigen.
    Han døde i Oslo 15.03.1993 og er begravet på Høybråten Kirkegård i Oslo.
    Sender også med to bilder av ham, som nok begge er tatt på M/S Batavia.
    Vil anta at bildene er tatt før krigen, ca 1932-1933.

    På det ene, er han avbildet med sin kone (og min farmor) Aagot Marie Pedersen, f. Stenersen 13.08.1905.

     Han seilte også med M/T NORSOL i flere perioder, også etter det jeg kan finne i registrene.

    Når det gjelder fangenskap under krigen, var han internert i Port Lyautey i fransk Marokko og rømte derfra, 08.12.1941 ref. det som er oppgitt i registeret over fangenskap under krigen.

    Når jeg søker opp de som rømte denne samme dagen i desember 1941, får jeg frem disse personene:
    Sigurd Pedersen f. 22.03.1910, Skåtøy, Kragerø, Stuert
    Sverre Henriksen f. 09.02.1923, Sandar Vestfold, Dekksgutt
    Gustav Staal Gundersen f.  20.06.1909, 2. styrmann
    Erik Haakonsen f.  05.10.1918, Holmestrand, Matros
    Ole Kristian Johansen f. 10.01.1919, Moss, Motormann
    Leif Egil Unnerud f. 02.09.1913, Drammen, Båtsmann

    Vedlagt er også et innlegg fra Krigsseileren nr 2 1971, undertegnet "S.H." med tittelen "Med seilduksbåt fra Afrika". ( Vedlagt M/S BATAVIA) som dokument.

    Jeg har grunn til å tro at det er signert av Sverre Henriksen, oppført over, som rømte samtidig som min farfar Sigurd.

    Stuerten det er snakk om i dette innlegget, har vi grunn til å mene er Sigurd Pedersen, ut i fra det han fortalte oss om båtbyggingen og rømmingen.  

    Det var ikke ofte han snakket om opplevelsene sine fra krigen, men de få gangene han åpnet opp, satt vi som tente lys og lyttet.

    Han var en sindig, rettskaffen, edruelig og arbeidsom mann - en tusenkunstner av rang, som var opptatt av rettferdighet.

    Ang. Seilduksbåten; Han fortalte oss om båten han var med å bygge ombord i skjul, og som de måtte senke mellom hver gang de gjorde en utvikling på den, for ikke å bli oppdaget.

    De rømte en natt i ruskevær, og ble omsider plukket opp av en engelsk destroyer i Atlanteren, som han sa.

    Båten ble etterhvert sendt fra England til Norge, til Norsk Sjøfartsmuseum.

    Vi var på museet på Bygdøy sammen med ham for å se på båten han var med på å bygge og som han rømte fra fangenskap med. 

    Han var litt indignert og ristet på hodet over at det var noen andre som tok æren for denne båten, noe han tydeligvis har vært i kontakt med Norsk Sjøfartsmuseum om i 1947.

    Se vedlagte svarbrev.

    Det kunne vært interessant å få tak i brevet min farfar skrev til dem, og som antagelig er arkivert hos Norsk Sjøfartsmuseum.

    Jeg har ikke funnet noen kopi av brevet blant hans dokumenter.  I innlegget "Med seilduksbåt fra Afrika" er også dette belyst av S.H.

    Han var også med og reddet opp 7 franske flyvere som styrtet i Middelhavet 15.09.1945 og fikk senere en æresbevisning fra Frankrike i den forbindelse.  Da seilte han med M/T NORSOL.

    Husker han fortalte at flyverne var veldig forbrente og at han tok alt de hadde av egg ombord, og laget en slags smørje som de smurte inn de brannskadde med.

     Han fortalte også - etter mange år - om en av de verste opplevelsene han hadde.

    Det var under konvoifart, å ikke kunne stoppe og redde opp sjøfolk som var torpedert og som lå brennende i olje i sjøen.  Det hadde han nok mange mardrømmer om senere.

    Vel, dette var litt om historien hans slik vi barnebarna kjenner den og som kommer fra ham selv.  Dere får bruke det mest vesentlige for deres arbeid. 

    Var med på følgende historiske hendelser 1939-1945:

    Kilder

    RA/S-3545/G/Gg

    RA/S-3545/G/Gi/L0008

    Line Rastad

    Fanger.no