Skjalg Kaare Torleif Tveit

Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.

Født

6. april 1924

Død

14. mars 2011

Foreldre

Lærer Aanund Tveit, og Solveig Tveit f. Jonsen, Borgstø pr Lillesand

Kjønn

Mann

Nasjonalitet

Norge flaggNorge

Fødested

Vestre Moland

Bosted

Brookfield, CT., USA

Relasjon til fylke

Aust-Agder

Tilknyttet mønstringsdistrikt

Har stillinger

Matros / SkytterU. d. m. (Utskrevet dekksmann)

Kjente utdannelser

SkytterkursMiddelskole
  • Ex gratia-arkivet:

    Registreringsnummer under krigen: London 26762, New York 25489

    Nortrashipflåtens Skyttere 1941-1946:

    Skytter nr. 2057

    Kåre Torleif Skjalg Tveit født 6.4.1924 i Lillesand.

    Skiftet navn til Charles Twaite ved statsborger skap i USA.

    Fartstid 44 måneder.

    Middelskole.

    Var den 9. april 1940 ombord på M/T Seierstad, som på denne tid lå i Australia. Fortsatte ombord til avmønstring i New York 24.12.1942, og meldte seg til marinen.

    Ble utdannet til skytter i Lunenburg, Canada.

    Etter endt skytterutdannelse gjorde han tjeneste om bord på:

    M/S TALISMAN  av Tønsberg. Wilhelm Wilhelmsens rederi i tiden 15.2.1943 til 1.10.1943.

    M/S FERNMOOR  av Oslo. Fernley & Egers rederi. Påmønstret i tiden 28.10.1943 til 27.11.1943.

    M/T ALAR   av Risør. Prebensen og Blakstads rederi. Påmønstret i tiden 28.11.1943. til 27.9.1944.

    Gjorde senere tjeneste  på Marinens stasjon Travers Island, New York - Marinens Skytterskole.

    Han ble tildelt Deltakermedaljen.

    Sjøforsvarets londonarkiv:

    Antatt i Marinen: 31. desember 1942, som: U.d.m.

    Sivil stilling: Matros.

    Sivil utdannelse: Middelskole.

    Dimittert fra Marinen: 22. juli 1946.

    Seilas for frihet :

    I boken "Seilas for frihet " beskriver overstyrmann / telegrafist Thorvald Andreassen på M/T "Seierstad"s  ferd fra krigen brøt ut.  

    "Den 9. april 1940 var vi i Det Indiske hav på reise til Adelade i Australia. Vi kom fram og losset lasten. Pg.a. alle de ville ryktene som føk rundt i luften, fikk vi ved avgangen militær vakt om bord. Ved anløp Freemantle fikk vi ny militær vakt om bord og avgikk til Singapore. Da var de ville ryktene avklart og nordmennene  var atter til å stole på. Vaktene ble så beordret i land.

    -Siden gikk alt sin vante gang.

    I slutte av januar 1942 avgikk vi i konvoi fra Freemantle til  Pamlinders - deriblant seks tankskip, fire norske og to hollandske. Vi kom vel frem den 10. februar om kvelden.

    Om ettermiddagen den 12. februar fikk vi beskjed om avgang så fort som mulig da den japanske invasjonsstyrken var på veg til Palembang. Vi hadde 5000 tonn flybensin om bord og eskorten skulle møte beste morgen ved utløpet av Bankastredet. Der var selvfølgelig ingen eskorte. Vi ble angrepet av åtte japanske fly. Bombene eksploderte rundt skipet, men utrolig nok, ingen skade på skroget- deretter forsvant flyene.

    Ut på ettermiddagen kom flyene tilbake igjen. Da var det også ubåter med. De tok skip etter skip. De to hollandske tankerne "Menula" og " Manvatarra" og det norske "Erling Brøvig" stod i brann, og 6 lastebåter som lå litt lenger borte, forsvant i dypet. "Seierstad" ble som siste skip angrepet av fire fly. Bombene så ut til å gå i skipssiden etter de store skadene på skroget innvendig, og det kunne også ha vært  torpedoer med i spillet. Skipet krenget faretruende over til BB. Vi fikk livbåtene ut og holdt oss ved skipet i tilfelle flyene kom tilbake.

    Det så ut som skipet hadde lagt seg til ro og noen av oss gikk om bord for å prøve å rette det opp. På grunn av den store slagsiden måtte vi entre i tau for å komme til ventilene. Etter mørkets frembrudd var skipet noenlunde rett- livbåtene ble satt på plass igjen og reisen fortsatte til Batavia med seks knops fart. Vi kom der om ettermiddag den 14. februar. Vi losset det vi kunne få ut, men da noen av skottene var sprukket la vannet seg i bunnen og bensinen på toppen. Skipet ble så kontrollert av forskjellige fagfolk som fant ut at skadene var så store og alvorlige at skipet ikke var sjødyktig. Vi ble lagt opp.

    2. mars merket vi at der var spenning i lufta- folk hadde det svært travelt. Jeg satte meg i forbindelse med agenten og fikk da vite at japanerne i løpet av natten hadde gjort invasjon og kunne være i Batavia om kvelden. " Vi har ingenting å stoppe dem med så de kan bare kjøre på høygir ", sa agenten.

    Jeg satte meg i forbindelse med både hollandske og engelske autoriteter og bad om tillatelse til å gå til sjøs, det var en lang og trettende aksjon da de mente at skipet ikke var sjødyktig.

    Til slutt var det en høyere hollandsk offiser  som sa at hvis hele mannskapet var enig skulle han gi meg sertifikat for å gå til Colombo. Vi kunne på den tiden regne med stille vær. Mannskapet var enige og ved 17 tiden dampet vi ut fra Batavia. Ved 1830 tiden forsvant kringkastingen og etter en stund kom en ny stemme. Vi skjønte ikke noe av det han sa, men antok at det var en japse. Så det var i siste liten vi kom oss ut.

    Vi kom til Colombo, men ble omgående sendt til Bombay. I Bombay ble skipet dokksatt , men man fant ut at skadene var så store og det ville ta uendelig lang tid for å få det reparert, så skipet ble lagt til side for fire-fem måneder."

    Den 6.11.2004 har Lillesand Sjømannsforening mottatt ytterligere informasjon om Kaare Sjalg Tveit fra Agder Krigsseiler Forening i Kristiansand hvor Ivar Myklebust som var stuert ombord på M/T "Alar" da beskjeden kom at Kaare Skjalg Tveits far , Lærer Aanund Tveit var blitt henrettet- brevet gjengitt her:

    "Vi ankom Portland Maine i 1944 engang. Vi fikk et " Nyhetsbullitin " fra New York. En av mannskapet satt og leste. Der sto det at Lærer Aanund Tveit m/fl. skulle henrettes neste dag. Han spurte Sjalg, som var fra Lillesand- Kjenner du ham? Få se sa han- Herregud det er min far!

    Det var et fryktelig slag for for både Sjalg og alle oss andre. I fortvilelsen snakket han om Comandoraid og annet, men det var ingenting vi kunne gjøre der vi var.

    To dager senere var vi på vei til Kariben igjen. Etter mer enn ca. 5-6 uker senere er vi tilbake i Portland Maine og kapteinen Kragholm får et brev fra Marinens Overkommando i New York - de skrev blant annet at skytter Kaare Sjalg Tveit beordres herved å mønstre av ved skipets ankomst Portland Maine og reise til New York for å tiltre en stilling der ved Den Norske Marinenes avdeling i New York for resten av krigen. Som eneste sønn av av Aanund Tveit gjør vi dette for at familien ikke skal påføres ytterligere tap ved torpedering eller annen krigshandling.

    Kaptein Kragholm viste brevet til Sjalg som ble fly forbannet. Han var veldig godt ansett og trivdes ombord.

    Hans høyeste ønske var å få en tysk U. båt i kikkertsikte på fire tommers kanonen - heldigvis ble vi spart for det, men en beordring er en beordring. Han ble avmønstret og reiste til New York. Våre veier skiltes der."

    Kristiansand 10. oktober 2004

    Hilsen

    Ivar Mylebust

    Stuert

    M/T " Alar "

    Var med på følgende historiske hendelser 1939-1945:

    Kilder

    RA/S-3545/G/Gg

    Nortrashipflåtens Skyttere 1941 til 1946.

    Seilas for frihet.

    Sjøforsvarets londonarkiv ved Marinemuseet i Horten: P.40. Kort 277–278.

    RA/RAFA-5156/G/Gb/Gbb/Gbba/L0004