Thorvald Theodor Thorjussen
Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.
Født
Foreldre
Kjønn
Nasjonalitet
NorgeFødested
Bosted
Relasjon til fylke
Flåtetilhørighet
Tilknyttet mønstringsdistrikt
Har stillinger
Annet
- Deltok i 1. verdenskrig
- Deltok i 2. verdenskrig
Thorvald Theodor Thorjussen
Copyright: Norges Skibsførere, Annen utgave 1935-53
Bilde 1 av 2
Omtalt i "Norges Skipsførere 1933-1935"
Til sjøs 1901 med seilskipet ALBORGA av Arendal. Rederiet K. Ilak.
Styrmannseksamen 1908 i Kristiansand.
Skipsførereksamen 1912 i Kristiansand.
Styrmann med
Seilskipet AGDA av Kristiansand. Rederiet K.F. Langfeldt.Blev skipsfører i 1912 av AGDA av Kristiansand.
Har senere ført
Seilskipet CHACMA av Kristiansand.
Seilskipet FJONG av Kristiansand.
Seilskipet FISKJO av Kristiansand.
D/S FIDALGO av Kristiansand.
D/S NORDPOOL av Bergen. Rederiet Jacob Kjøde.
D/S DAGNY av Bergen. Rederiet jacob Kjøde.
D/S INGER ELISABETH av Bergen. Rederiet Jacob Kjøde.
D/S KAPRINO av Bergen. Rederiet Jacob Kjøde.
og fører nu (1935) D/S INGEREN av Bergen. Rederiet Jacob Kjøde.Gift 4 barn.
I Kinafarten var han i konfliktområdet da Kina og Japan var i krig.
Kom hjem til Norge fra Kinafart med D/S INGERFIRE som skulle dokksettes og repareres like før 9.april 1940. Forble hjemme under resten av krigen.Torvald Theodor Thorjussen skrev dagbok fra kinafarten i krig og fred over mange år. Denne dagboken vil bli lagt ut senere - da dette er et meget stort verk.
Fartstid:
1901 Jungmann Bark ALBORGA av Arendal.
1902 Jungmann Bark BONANZA av Lillesand. Rederiet Per Knudsen.
Lettmatros/Bestmann Bark KEPHA av Lillesand. Terjesens rederi.
1906 2.styrmann 1906. Ble senere dette skips fører.
Bark AGDA av Kristiansand.Langfeldts rederi. Skipsfører fra 1907 og forble ombord som fører i fem år.
Bark CHACMA av Kristiansand. Langfeldts rederi. Krigsforlist første verdenskrig.
1919 -1920 og 1921 Skipsfører Fullriggeren FJONG, Mathias Hansen, reder William Dahl-Hansen, Kristiansand.
Skipsfører i tre perioder D/S FIDALGO av Kristiansand. Mathias Hansens rederi.
Skipsfører D/S INGEREN av Bergen. Jacob Kjødes rederi. (Skipsfører på forsjellige skip i dette rederi fra 1923 til 1940).Inn i 2.verdenskrig med:
D/S INGERFIRE av Bergen. Jacob Kjødes rederi.Fartstid etter 2.verdenskrig.
D/S INGERELISABETH av Bergen. Jacob Kjødes rederi.
D/S NORDPOOL av Bergen. Jacob Kjødes rederi.
D/S KAPRINO av Bergen. Jacob Kjødes rederi.
D/S LYDER SAGEN Olaf Ørviks rederi, Bergen , førte han i 1945 til 1947.
Byggeettersyn med M/S JACOB KJØDE i Greenock. 1947.
D/S SOLBRIS av Bergen . Jacob Kjødes rederi , førte han i 1948.
Fra Fædrelandsvennen Lørdag 5.mars 1960 sakser vi:Da Kristiansandsbarken CHACMA seilte fra tysk U-båt mens kapteinen forhandlet i dypet.
Det er ikke mange som har seilt skipper i 30 år effektivt. Men det kan kaptein Thorvald Torjussen i Lillesand rose seg av. Mellom årene 1912 da han fikk sin første skute og til 1949 -da han siste gang førte et skip, hadde han hele 360 fartsmåneder. Han er 72 år gammel og var 24 år gammel da han overtok ei skute.
Jeg tok skippereksamen i Kristiansand og var ferdig kl.2100 om kvelden. Alt neste morgen kl.0400 reiste jeg til K.F.Langfeldts "AGDA" som lå i Guernsey, en av kanaløyene, og overtok skuta. Og så bar det direkte til til Para i Brasil- forteller han under en prat i hans hyggelige hjem.
Han bor på Brentemoen, og gata der huset hans ligger, heter fra i år Skippergata. Det er et meget betegnende navn. I løpet av 70 år har det bodd 5 skippere i det huset han overtok etter faren., kaptein Thomas Torjussen. I det ene nabohuset har det bodd 3 skippere på samme tid, i det andre en skipper.
Kaptein Torjussen har vært med på litt av hvert til sjøs i et tidsrom av nesten 50 år. Han har to ganger måttet gå i livbåten på grunn av tysk ubåt, siste gang ble skuta hans senket.
Sjørøveroverfall har han vært ute for i China. Han har seilt i storm og maksvær, har kjent skuta seile fortere enn en steambåt gikk- og har måttet ligge å daffe i vindstille. Han ble kjentmann ikke bare i tropiske farvann, men også i så pass nordlige trakter som Svalbard. Men i alle disse årene har han ikke opplevd noe alvorlig uhell med mannskapet. Han har hatt følelsen av å være blitt holdt hånd om, noe han naturligvis er meget takknemlig for.
Skutene var noe annet.
Seilskutene var uten sammenligning det beste å være på, sier han. En steambåt er jo hjelpeløs hvis det kommer ut for noe. Men på ei skute kunne vi alltid rigge til noe reserve og komme oss i land. Og på seilskutene var en sin egen herre i en ganske annen grad.
Torjussen startet si karriere på sjøen med Arendals-barken "Alborga" i 1901. Siden ble han jungmann med barken "Bonanza" til Per Knudsen,Lilleand.han kom så over i "Kefa",Terjesens rederi,Lillesand som lettmatros og senere bestmann. Deretter ble det "Agda".
Bestmann.
Jeg var 20 år gammel og hadde tatt styrmannseksamen., men i Lillesand sa de at jeg var for ung til å bli 2.styrmann. Jeg reiste til Kristiansand og gikk til K.F.Langfeldt og ville ha hyre. Langfeldt spurte hva jeg hadde vært. Jeg fortalte da at jeg hadde seilt som lettmatros og bestmann og var ferdig med styrmannseksamen.- Bestmann nesten ropte Langfeldt- det er ikke noe som er bedre enn det. Du kan gå til "Agda" som styrmann, så kan Danielsen gå til "Hudson"- (egentlig var det meningen at Danielsen skulle hatt "Agda".
"Chacma" og Ubåtene.
På den måten kom Torjussen inn i Langfeldts rederi. Han var førstestyrmann på "Agda" i 28 måneder og ble siden dens fører.Etter 1 år overtok han barken "Chacma", samme rederi og hadde den i 5 år. Med den seilte han på Vest India,Afrika og Amerika med såkalt fargetre.
Det var ei vakker skute, forteller Torjussen, en teaklipper, bygd i Dumbarton, Scotland.,i 1868, en jernbark. Seile kunne den også så det var en fryd. Og med den hadde min kone og jeg bryllupsreise. Vi giftet oss i en engelsk kirke i Fleetwood i 1916, og hun var med til Vest India. I Barbados lå vi i 3 dager og feiret julen. Så selte vi til Frankrike, Le havre, og det var meningen at min kone skulle ha vært med til Jamaica. Men både havnekapteinen og losen m.fl. nektet absolutt.
Etterpå var vi glad over at det ble slik- fortsetter han. For nå fikk vi for alvor kjenne at det var krig. Vi ble nemlig praiet av en tysk ubåt. Jeg måtte gå i livbåten med fire mann og ro over til ubåten for å levere papirene og forhandle. Alene gikk jeg i ubåten som dukket. Da vi kom opp igjen- og det var naturligvis bestemt at "Chacma" skulle senkes- var skuta forsvunnet i snøværet. Styrmannen hadde kommet seg vel av gårde med den. I to dager var vi i livbåten, to negere, en spanjol , en amerikaner og jeg selv. Kaldt var det vintersdag. Heldigvis kom en Belgisk tråler og tok oss opp og satte oss inn til Milford Haven.
Året etter ble vi skutt ned i Kanalen fra en tyst ubåt. Det var en augustdag, og det blåste nordøstlig kuling. Vi seilte faktisk fra ubåten under en spennende seilas. Men så skjøt tyskeren ned riggen, o dermed var vi ferdig. Den ene livbåten ble ødelagt da vi skulle sette den på vannet. Så ble vi da alle 13 mann i den andre livbåten. I tre døgn var vi i livbåten- og siden tre døgn på en øde holme uten mat. I det vi skulle legge til holmen, knustes nemlig båten i brottene, og vi mistet den provianten vi hadde igjen. Det var losen på Alderney som berget oss. Da var jeg så glad at min kone var nektet å bli med oss. Hun bodde forresten alene 3 måneder i Le Havre.
Etter "Chacma" ble det fullriggeren "Fjong", Mathias Hansen, reder William Dahl-Hansen , Kristiansand. Den lastet 2500 tonn og Torjussen førte den i 3 år. Med den seilte han på Amerika, Sør Amerika, England og Danmark. Da var fruen med og deres datter på 2 1/2 år. Torjussen førte også tre ganger D/S " Fidalgo " for samme rederi .
EN HURTIGSEILER.
"Fjong" var bygget i 1893 i Stettin for norsk regning. Den ble solgt til Frankrike i 1924. Torjussen førte den i 1919-1920 og 1921.
Det var en hurtigseiler- kommer det fra Torjussen. En gang seilte vi fra Jamaica til Le Havre på 22 dager. Og fra London til Kristiansand klarte vi turen på 1 1/2 døgn. I gjennomsnittsfart kunne vi være oppe i 14 mil og i bygevær hente det vi seilte 16 mil. Fru Selma Torjussen har også sjømannsblod i årene. Hennes far , kaptein Søren Corneliussen førte bl.annet " Signal "-" Guldregn " og "Kefa ". "Guldregn" gikk av stabelen fra Hansens Verft på Kokkenes. Henrik Hansen var reder.
MED STEAM.
Torjussen gikk over i steam etter " Fjong ". For Jacob Kjøde, Bergen, seilte han fra 1923 til 1940 med " Inger 1 " på 9000 tonn, " Inger 4 " på 6000 tonn. Han hadde også "Inger Elisabeth",- Nordpool", og "Caprino". "Lyder Sagen", Ørviks rederi, Bergen , førte han i 1945 til 1947. " Solbris ", Jacob Kjødes rederi i 1948. I 1947 så han etter en nybygging for Kjøde i Scotland "Jacob Kjøde" som ble bygd i Greenock. Under siste krig seilte han 1 års tid. Han lå i Shanghai da krigen brøt ut i 1939 og kom til Gøteborg omtrent samtidig med at tyskerne gikk inn i Norge.
LANGTURER.
Hva var den lengste turen uten å se land ? Det var med barken "Bonanza" fra Java til New York med kaffe. Da var vi i sjøen 96 dager.
Og den lengste tiden hjemmefra? Fire år med "Chacma" jeg likte sjøen godt, men det var fælt å være hjemmefra, særlig naturligvis etter at jeg fikk min Selma og barna. En gang gikk det 10 år før jeg kunne feire julen i Lillesand.
Fru Selma glir inn i samtalen og sier stillferdig:
På en måte er det ikke så greit å være gift med en sjømann, selv om mannen min er aldri så grei.
Vi forstår godt dette lille sukket. Hvor mange sjømannskoner er det ikke som har lengtet seg fordervet?
Du var så særskilt glad i sjøen, du Thorvald, legger fruen til.
PÅ CHINA OG JAPAN.
De seilte jo på China?- Ja, fra 1931 til 1940 med "Inger 1" og "Lyder Sagen".
Åssen var det ?- Fint-førsete klasses. I Lillesand kjenner de til at Torjussen var begeistret for China-farten. Det er et strålende ordtak fra ham at "Ingen ting er som China." De årene der gjorde et dypt inntrykk på ham.
Vi var 7 hvite offiserer og hadde et kinesisk mannskap på 75 mann. Og det var et ypperlig mannskap også. Ikke mindre enn 9 donkeymenn stod om bord i 7 år- på "Inger 1 ". Alle offiserene hadde sin egen kinesertjener. Og tjenere samt stuerten og båtsmannen som også var kineser talte engelsk.
Kvikke Kinesere.
Det var vesentlig i kullfarten mellom China og Japan de gikk. 700 kinesere lastet med handmakt 8200 tonn kull på 22 timer i 8 luker.
-Det er ikke sant ? Nei, mekleren i England trodde det heller ikke og sendte en mann ned for å se på. I England brukte de 7 dager med å styrte fra jernbanevogner 50 tonn om gangen. Det var flinke og effektive folk, disse losse og lastearbeiderne. De gikk rundt i ett som en elevator. Med en kran losset de skipet på 16 timer.
Hva fikk kineserne i betaling ? - 50 Shanghaidaler (verdi kr.1,21) i måneden og fri middag.
Hvordan kunne "Inger 1" ha så mye som 75 kinesere som fast mannskap ?
Vi måtte bygge skipet om en del. Under bakken innredet vi for eksempel en lugar med 16 køyer.
Sjørøverne kommer.
Merket De noe til krigen mellom Japan og China? Nei ikke det ringeste. Men vi ble overfalt av kinesiske sjørøvere. Det var i Wampoo,
nær Kanton, en by på Oslos størrelse. Vi lå i elva midt inne i byen da det kom 40 mann om bord med svære jernstenger innpakket i
avispapir. Og de slo om seg. Fem arbeidsfolk ble alvorlig skadd.
Vi hadde kanon om bord, og skjøt med den, og da forsvant de. Men neste morgen kom de igjen og begynte å losse kull i en lekter de hadde med seg, og så la de til land ved tollbua.
-Neste morgen gikk jeg opp til befrakteren og rapporterte at sjørøverne hadde tatt 50 tonn kull med seg-fortellet Torjussen videre. Men befrakteren sa bare at han ikke turde gjøre noe med det, for så ville de skyte ham eller en av kontorpersonalet .- men det er jo deres kull, sa jeg- jeg vet det, men jeg må bare la dem gå, svarte befrakteren som var japaner. Og han la til: jeg tør ikke gjøre noe - Det turde heller ikke politiet, for sjørøverne hadde folk som lå på takene og plaffet ned ofrene.
ET TELEGRAM.
Det var kanskje andre opplevelser også ? - Plenty , far plenty ,- han ler så godt.
Hva er det nå ? - Jeg tenker på det rare telegrammet vi fikk en gang vi skulle inn til kaien. Det var en kineser som sendte det sålydende 24 timer før vi var framme:
Forside inside, aftside outside, starboardside, breakwater.
Engelskmannen ville ha uttrykke det så enkelt som "starboardside allongside" - men vi skjønte jo hva kineseren mente.
Lasteplassen var Chingwantau i Nord China med en gruva lenger inne i landet. Og så losset man i Shanghai, Hong Kong eller Japan. Et par ganger lastet Torjoussen kull i Korea. I alt var det ca 15. norske skip som gikk i Timecharter der.
En sommersesong i 1949 var Thorvald Torjussen agent for Kjøde på Svalbard og sørget for shippingen av kull. Da var han mye sammen med sysselmann Balstads.
Ja, jeg har fått mang en god kopp kaffe av henne, av prestefrua- smiler Torjussen.
I 1954 var Torjussen og frue en tur til Svalbard. De var første invitert til stabelavløpningen på " Inger 4 " fra Kristiansand Mek.verksted og siden ble det altså Svalbard for dem begge. De var borte i 1 1/2 måned. Etter oppholdet på Svalbard tilbrakte de 4 uker hos datteren og svigersønnen, Roar Gulleng, som nå er prest ved Adventskirken i Kristiansand.
På veggen henger det et par skuter. Det er " Chacma " som er malt av en fransk kunstmaler i Le Havre, samt "Fjong" som hans Gauslaa har festet til lerretet. Og de to skutene kikker denne seileskuteveteranen stadig på. For "seil var noe ganske an`t heller damp " som han sier. Han liker seg forresten i luften også, naturlig nok. Det er unektelig mer bekvemt - og fram for alt fortere- å gå med fly fra Hongkong til Oslo, enn med seilskutene eller steambåt. Så en skal ikke fortenke ham noe i det.
Seilte og ble torpedert under 1.verdenskrig.
