Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.
NorgeBilde - Privat.
Ex gratia-arkivet:
Registernummer under krigen: London 34261, NY 7759.
"Nokre erindringsminne frå tida til sjøs" i Setesdal og setesdølar, årsskrift 2016 (2 årgang). s. 97-99:
"I åra 1937-38 var eg heime på Longerak og arbeidde på garden. Men på nyåret i 1939 mønstra eg ut som matros på motorskipet ANATINA. Skipet var då heilt nytt og eigd av Marcus Chr. Stray i Kristiansand. Skipet blei sett i fart til Sør-Amerika, Nord-Amerika, Canada og Japan med forskjellig last. Me var i Atlanteren 1. september 1939 då andre verdskrig braut ut. Då Noreg vart angripen 9. april 1940 var me i Kina. Bensin blei lasta på dekk, medan parafin vart plassert i lasteromma. Det var ei eksplosiv og farleg last. Denne frakta me vidare til Thailand, Calcutta og til slutt til Amerika. Ei tid var eg også om bord i bergensskipet D/S POLLUX, med Tørres Tørresen frå Arendal som kaptein. Stort sett frakta med krigsutstyr for Amerika i Atlanteren og til New Foundland. Då Japan angreip den amerikanske flåtebasen Pearl Harbour 7. desember 1941, hugsar eg at president Roosevelt tala på radio. Han fortalde at no var Amerika i krig og det var alvor. Broren min, Gunstein som budde i Michigan på denne tida, verva seg for US Navy og han var om bord på USS Barton heilt fram til krigens slutt [...]".
"I februar 1942 mønstra eg av for å begynne på styrmannsskulen i Brooklyn, New York. Det vart ei hektisk tid med seks dagars skuleveke. Men etter fem månader gjekk eg opp til eksamen og fekk styrmannssertifikat. Då var eg klar for ei ny utreise. Først mønstra eg ut som fjerdestyrmann på motorskipet TAMERLANE. Skipet var bygd i 1936 og eigd av Wilhelm Wilhelmsen i Tønsberg. Skipet gjekk mest med krigsmateriell og mat over Atlanterhavet. For å verne skipet mot angrep, blei det utstyrt med 4 tommars kanon akterut, 3 tommars kanon forut og 4 antiluftskyts på brua og båtdekket. I tillegg blei det teken ombord 10 skyttarar frå marinen for å handtere kanonane døgnet rundt. Ombord hadde me også ein såkalla torpedodetektor. Oppgåva var å registrere den høgfrekvente propell-lyden til torpedoen og varsle oss, slik at skipet kunne svinge unna. Dette hendte to gonger på mi vakt og det var nervepirrande sekund".
Privat arkiv:
Styrmannskole i New York fra 23.2.1942 til 15.8.1942.
Lokalhistoriewiki.no:
"Grunde reiste til sjøs fyrste gangen om bord på skoleskipet «Sørlandet» i 1933. Det sette kurs for verdsutstillinga i Chicago, der «Sørlandet» skulle vere den norske paviljongen. Men innan han kunne mønstre på måtte far hans underskrive på at offiserane om bord kunne rise Grunde om han ikkje oppførte seg rett. I USA møtte han mellom anna Henry Ford, og vel attende i Oslo vitja kong Haakon og kronprins Olav skipet. [... D]ei var to Skomedalar som var til sjøs under krigen. Eldstebroren Gunstein hadde busett seg i Flint, Michigan før krigen braut ut og verva seg til den amerikanske marinen i 1942. [Grunde] reiste heim til Longerak ein tur etter krigen, og 17. mai 1946 heldt han talen der.
I 1953 busette Grunde seg i Melbourne i Australia med kona Betzy og fortsette å arbeidde for Wilh. Wilhelmsen. Betzy og Grunde møttest fyrste gong i eit selskap i Melbourne i 1948, vert trulova i 1949, og i 1950 vert dei gift. Saman fekk dei dottera Annelise Marguerite som vigde med Chris, og etter kvart kom bornebornet Melissa. Betzy Joan Hartup var norskætta, bestefaren var Karelius Edvard Eliassen frå Fredrikstad som kom til Australia i 1890, medan bestemora kom frå England".
RA/S-3545/G/Gg
"Nokre erindringsminne frå tida til sjøs" (årsskrift 2016) Setesdal og setesdølar (2 årgang). Fortalt til Johnny Haugen. Utgitt av Setesdal Sogelag
Privat arkiv gitt til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter