Leif Anker Lorentzen

Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.

Født

26. mars 1917

Foreldre

Ludvig Gustav Lorentzen, Agnes Emilie Lorentzen f. Jonassen

Kjønn

Mann

Nasjonalitet

Norge

Fødested

Åkerøy

Bosted

Lillesand/Stavanger/Birkeland

Relasjon til fylke

Aust-Agder

Flåtetilhørighet

Norsk handelsflåte i nøytral fart 1939-1940

Tilknyttet mønstringsdistrikt

Lillesand

Har stillinger

Matros

Styrmann, navigasjonslærer og kompasskorrigør

Annet

• Deltok i 2. verdenskrig

• Andre opplysninger
  1. 

     Leif Anker Lorentzen

  Berettet av Leif Anker Lorentzen selv den 14.6.2006 i sjømannsforeningen i Lillesand.

  Født Åkerøy

  Bosted: Lillesand/Stavanger/Birkeland

  Gift med: Inger Sofie Larsen, Stavanger

  Folkeskole: Brentemoen - avgangsklasse 1930

  Middelskole: Lillesand avgangsklasse 1933. ( Rektor Noan Gauslaa.)

  Skoleskipsgutt: Dekkslinjen skoleskipet " Sørlandet " kull våren 1934 - kurset varte 5 måneder.

  Til sjøs med D/T " Anatina " av Kristiansand 1935 - fra dekksgutt til lettmatros med avmønstring 1937.

  Fartstid 2.verdenskrig:

  Matros M/T " Egerø " av Kristiansand. påm. 1938 - avm. Desember 1939.(Delte på " Egerø " lugar med Anker Ørsland )

  Styrmann og skipsførerutdannelse under krigen.

  Styrmannskole i Arendal 1940 til 1941. (Styrmannsertifikat utstedet i Kristiansand 8.september 1942.)

  Skipperskole i Arendal 1942 til 1943.

  Høyere skipperskole i Oslo 1944 til 1945.

  Lærer på Stavanger Navigasjonsskole fra 1948 til 1984 - Lærerjobben ved navigasjonsskolen  medførte også fartstid som forklart under dette for oppdatering av kunnskap.

  Hadde bistilling som kompasskorrigør i Stavanger.

  Fartstid for å oppdatere kunnskap:

  1.styrmann M/S " MMS1050 " ( Bygget som minesveiper - senere betelskip " Eliezer 5 " - " Eliezer 5 " ble siden losjiskip i Oslo havn - brant i Oslo på 60 tallet)

  påm. 10.7.1946 avm.2.8.1946.

  3.styrmann M/T " Sagona " av Kristiansand " påm. Newcastle 7.9.1946. avm Newcastle 1.5.1947.

  3.styrmann M/S " Aagerøen " av Kristiansand. påm. Falmouth 7.5.1947. avm. 20.8.1947.

  2.styrmann M/T " Evina " av Kristiansand. påm. Falmouth 21.8.1947. avm Bergen . 2.3.1948.

  1.styrmann M/S " Benmore " av Kristiansand. påm. Kristiansand 1.10.1954. avm. Kristiansand 6.11.1954.

  1.styrmann M/S " Oakley " av Kristiansand. påm. Kristiansand 6.11.1954. avm.Buenos Aires  18.3.1955 .

  4.styrmann M/S " Salta " av Bergen. påm. Buenos Aires 19.3.1955. avm. Bristol 25.4.1955.

  Som pensjonist bosatt på Birkeland i 20 år. Flyttet til Lillesand som enkemann 2005.

  Omtale i Fævennen 11.mars 2006.

  Historien om D/T " Anatina " se Fævennen av 7.november 1935

  Historien om en underlig redning.

  Av JOSTEIN BLOKHUS

  Foto: TRYGVE SKRAMSTAD

   

  - Nei du, det var moro å se denne    artikkelen! Det er faktisk aller første gang jeg ser den, jeg var jo ute til sjøs i to år etter det som skjedde.

  Leif Anker Lorentzen lar langsomt fingrene gli over sprøtt, 70  år gammelt avispapir. Førstesiden på Fædrelands­vennen fra lørdag 7. september 1935 lig­ger oppslått. . .

  «En underlig redning» lyder dagens hovedoppslag. Og med en tykk under­strekning lyder det: «Anatina» fra Kris­tiansand ute i et forferdelig vær -og mistet en mann over bord». Deretter, med' en tredje overskrift i den tids avis­stil: «Mannen blev berget som ved et un­der».

  Midt oppe i dramatikken var en ung førstereisgutt fra. Ågerøya, en dekksgutt som var sjøsyk så det holdt. 18 år gamle Leif hadde vært, glad han fikk hyre midt i de harde 30-årene. en betaling på 35 kroner måneden og 1 krone og 75 øre i tillegg fordi de gikk i tankfart.

  Sto det ikke i Fædrelandsvennen?

  Det var under TV-sendingene fra de voldsomme stormene nede i Mexico-gul­fen i fjor, at han kom til å tenke på sin første ordentlige sjøreise den gang-

  som lett kunne blitt den siste. Og hadde

  ikke en assistent på sjømannskirken i London skrevet ned det hele da de kom i - land i England og sendt et brev til Fæd-

        reiandsvennen?                            ,

  - Jeg tenkte det kunne være moro å se om jeg kunne finne historien nå så mange år etterpå. For jeg hadde hørt at det var blitt slått stort opp. Og jeg ringte avisen. Jo da, dette kunne de sjekke, men de måtte få litt tid.på seg, sier Leif.

  Og sannelig dukket ikke saken og he­le dramatikken opp fra de mørke arkiv­hyller. Med en blytung,årgangsbok un­der armen tok vi turen tit til S.N. Han­sens gate på Kokkenes, i Lillesand.

  - Nei, dette var artig, stråler Leif. 'Han hadde tidlig bestemt seg for sjø-mannslivet.                                               Vi dro rundt på fart-med skoleskipet «Sørlandet» - det var en som var sjøsyk om bord, og det var jeg! ler han.

  Mann over bord

  Det var vanskelig å få arbeid på den ti­den, og Leif var glad og lettet da han hadde fått seg hyre om bord på den 8000 tonn store midtskips tankeren.

  14. august drd de fra Curacao lastet med tung olje tiestemt for Thames Ha­ven ved Londoh. Tre dager etter passer­te de et landemerke i Mexico-gulfen, fy­ret på Sombrero Island. Og dagen etter kom uværet.

  - Jeg skulle koke kaffe, men tok skik­kelig overhaling nede i byssa. Så jeg

  gikk opp på broa og sa at dette klarer jeg ikke. Det ble til at jeg byttet med ror­mannen og sto og holdt meg i rattet. Vinden og bølgene ble bare verre og ver­re. Kapteinen kom bort til meg og sa at nå var det bare høyere makter som kun­ne berge oss. Selv var jeg omvendt og

  hadde en indre fred som gjorde at jeg ikke var redd der jeg sto. Er det ikke be­stemt at du skal dø der og dra, så dør du heller ikke, sier Leif.

  Så gikk plutselig et stort brott over midtskip og akterdekk. Matros Lauritz Larsen fra Justøya og lettmatros Dag­finn Pedersen fra Kristiansand holdt på å sette på nye hetter på svanehalsen til tanken. Pedersen ble skylt over bord av bølgen. Larsen var snarrådig og sprang opp på poopen helt akterut, Uten å kun­ne se Dagfinn noe sted fikk han kastet ut en livbøye. Båtsmann Axelsen fra Kristiansand fikk varslet mann over bord oppe på broen.

  Loggline i livbøye

  Det ble slått stopp i maskinen. I det for­ferdelige været var det uråd å få en båt på sjøen. Styrmannen visste imidlertid råd. Han løp akterutmed folkene og stakk logglinen inn på en livbøye.

  Sikten var dårlig i det voldsomme regnet. Men Dagfinn kunne nå og da skimtes på bølgetoppene et godt- stykke unna skipet. Det ble gjort forsøk på å snu og få det tettere opp til lettmatrosen, men det var umulig

  Så var det det underlige skjedde. Den nye livbøyen, fortøyd i logglinen, ble kastet ut fra midtskipet. Og Leif og de andre i mannskapet kunne se at den flø' mot vind og strøm' mot Dagfinn.

  «Er miraklenes tid forbi? I dette tilfel let var det bare Em mening om bord, og det var at et under fra Gud hadde skjedd», heter det i Fædrelandsvennen denne lørdagen, tre uker etter hendel­sen.

  Det ble bakset i en time for å få Peder, sen om bord igjen. Og han lyktes å kom­me inn i den nye livbøyen og så bli drat1 mot skipet. Og i et gunstig øyeblikk mens båten lå lavt og Pedersen høyt i sjøen, falt han rett ned på dekk.

  - Han bare reiste seg opp og gikk inn i salongen. Det var en sterk kar, minnes Leif.

  Etter å ha blitt massert og gnidd tørr var hardhausen så god som ny, bortsett fra en og annen skramme. Men han fikk nok av sjølivet. Leif forteller:

  - Jeg traff ham igjen mange år etter­på. Da kjørte han bybuss i Kristian­sand. «Aldri mer utl» sa han.

  Til fjerne himmelstrøk

  Selv fortsatte Leif med sjølivet i sju år etter først å ha avansert fra dekksgutt til lettmatros etter to år på «Anatina». Senere ble det båter. som «Egerø», «Evi­na» og «Oakly» og ferder til fjerne him-

  melstrøk som India og Dakar.

  - Kjekke folk, sjøfolkene. De visste at jeg var kristen eig ikke drakk, men det var aldri et skeivt ord. Nå er det så' synd at det er så få norske igjen, og det er jo etproblem for sjømannskirkene. Selv

  . syntes jeg det var som å komme hjem å få være på kjerka - med vafler og kaffe og aviser hjemmefra, sier han.

  Leif slapp å bli utkommandert til tys­kerarbeid under krigen ved å gå på sko­ler. Og var et år omreisende emissær. Leif har alltid vært aktiv i kristent ar­beid og sentral både i Santalmisjonen . og det som før het Muhammedanermi­sjonen.

  ,- Også senere har jeg vært en god del rundt og talt til forsamlinger. Det har gitt meg mye, men jeg har måttet ha en jobb ved siden av, forteller han. Og jobben har vært som lærer på navigasjons­skolen i Stavanger, der han ble i 34 år. - Trivelige folk der, de er så liketil.

  Jeg hadde forresten en bijobb jeg likte godt - jeg var nemlig kompasskorrigør! Både om bord på de største båtene og på fiskeskøyter. «Å, Jes finner ikke heim til kona!» sa en fortvilet fiskeskipper som hadde fått krøll med kompasset sitt. «Å,

   nei, jeg skal ordne så du får kommehjem til kona di!» svarte jeg.

  'Drev som hummerhandler

  Leif Anker Lorentzen har glimtet i øyet og snerten i replikken. Det er aldri .

  langt til latteren. Han forteller om opp­vekst sammen med sju søsken på Ågerøya, nå eies visst huset av en av disse rikfolkene, ler han. Faren drev som hummerhandler og hadde noen få år og­så kolonial på Kokkenes, der det i dag er Kinarestaurant.

  - Nå bor jeg sentralt her i Lillesand, 30 meter fra der far hadde butikken. Og fiskebrygga er like ved, sier han for­nøyd.

  Fisker gjør han forresten ennå, søn­nen har overtatt hytta på Vestre Valles­verd. -,

  - Etter mange år i Stavanger bodde kona og jeg noen år på Birkeland. Mas­se kjekke folk der. Men jeg lengtet etter å se sjøen. Og her trives jeg i smult farvann, smiler han. Den hyggelige, lille stua er full av gjenstander fra fjerne strøk, som en li­ten, for lengst død krokodille og et vak­kert steinhode fra Senegal. Langs en vegg med skutemalerier og bilder fra skjærgården står et piano. Leif er glad i sang og musikk.

  En yndlingssang er «Jeg er en seiler på livets hav». Og han fmner fram siste verset i en velbrukt sangbok:

  «La ankeret falle! Jeg er i havn i ly for brenningens vover. Jeg kaster meg i min Frelsers favn, Han som har hjulpet meg over. Og kjente elskede stemmer . kaller, Mens ankeret sakte og stille fal­ler i evighetens lyse land.»

• Mønstringer (1)
• Utmerkelser (0)
• Bilder (1)