Herman Johnsen
Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.
Født
Død
Foreldre
Matrosrulle
Annotasjonsrulle
Kjønn
Nasjonalitet
NorgeFødested
Bosted
Relasjon til fylke
Har stillinger
Kjente utdannelser
Annet
- Deltok i 1. verdenskrig
Herman Johnsen
Personbeskrivelse nr. 887 Lillesand Mønstringsdistrikt " Sjøens folk "- Odd Knudsen / Peder Larsen. Lillesand Folkebibliotek.
Født 1851 Hæstad.
Far Gårdbruker John LarsenGift med Albertine Nathalia Johansdatter, Sevig - 3 barn
Skipsfører 1881 Bark " Hasselnødder " av Grimstad
Skipsfører " Silas " av Grimstad.
Skipsfører " Norden " av Oslo.
Skipsfører Bark " Petrus " av Oslo.
Skipsfører " Dugnad " av Oslo.
Skipsfører Bark " Dagny " av Grimstad.
Skipsfører Bark " Skomvær " av Kristiansand.
Skipsfører Bark " Anaconda " av Grimstad. 1483 brt.
Omtalt i "Norges Skipsførere 1933-1935"Til sjøs 1866 med seilskipet "Frihandel" av Grimstad. Rederi M.Smith Pettersen.
Styrmannseksamen 1869 i Kristiansand.
Styrmann med:
Seilskipet " Runner "
Seilskipet " Hasselnødder "
Seilskipet " Løvfald "
Seilskipet " Midnattsol "
Blev i 1881 skipsfører av seilskipet "Hasselnødder" av Grimstad. Rederiet Fredrik Smith Petersen.
Har senere ført seilskutene :
"Petrus" av Oslo.
"Norden" av Oslo.
"Dunard" av Oslo.
"Silas" av Grimstad.
"Anaconda" av Grimstad.
"Dagny" av Grimstad.
"Skomvær" av Kristiansand.
Sluttet sjøen i 1921.
Derefter lagerformann i fler år.
Gift. 3 barn.
Hermann Johnsen forteller om sine opplevelser.
Den 3. okt. 1894 avgikk jeg med stålskib "Norden" fra Mobile til til Port Natal. Kommet ned til utløpet sa losen, jeg burde ankre, da barometret faIt meget. Jeg fortsatte allikevel, det var god
vind og godt vær. Kommet ut nogen mil fra land, efterat losen var gått fra skibet, begynte vinden å friske herlig med sterkt fallende barometer og en fryktelig truende luft. Alle seil blev bjerget så hurtig som mulig. Nu var vinden allerede øket til sterk orkan med fryktelig oprørt hav. Skuten la sig over så at rånåkkene tok vannet på bølgetappene. Lasten bestod av 3 tiere svrere pitchpinebjelker med 10 jernsurringer, og olje blev stadig benyttet for a dempe på brottene. Men alt synes å hjelpe lite, da havet var så voldsomt og orkanen så rasende at vann og luft stod i røk.. Skuten var kantret over til stb.side og seilet for b.b. halser med baugen mot orkanens sentrum uten komando. Dekkslasten begynte nu å Iøsne og der ble arbeidet surring hvor man kunde komme til, for hvis den brøt løs var undergangen sikker. Vi hadde da opbrukt all olje som var på dekk. Hadde ett fat olje liggende forut i kollisjons rummet, men for å komme til måtte luken åpnes. Ikke før var lukten åpenet, føret fryktelig brått styrtede over oss og slo både oss og våre redskaper langt inn under bakken og nesten fylte kollisjonsrummet. Alt så nu håpløst ut. Orkanen raste verre enn noensinde, så hav og luft stod i et råk. Det svæereste syn jeg har vært vidtne til i mine 55 ar som sjømann. Efter 1 1/2 ettmåls forferdelige anstrengelser syntes alt vart strev fruktesløst, idet dekkslasten begynte å løsne og dermed slå skuten i stykker. Det sa nu meget trist ut, særlig da jeg visste vi fulgte orkanen, idet vi lå på feile halser. I mitt sovekammer, som var pa den side som til sine tider var langt under vann, oppholdt min hustru sig. Hun tilbrakte fryktelige dager, idet hun om natten alltid var i belgmørke, og om dagen hadde et glimt av Iys, når skuten var oppe på bølgetoppene. Jeg hadde vært nede for å se til hende, og vilde krype opp på dekket igjen, møtte jeg et underlig syn, idet en hel del store delfinner var inne på halvdekket. Skuten lå nemlig med skylightet i vann, tross 7 fots poop, som vi benevnte det til sjøs. Kravlede meg op til luvart og lente mig til rekken og bad Gud om frelse. " Ja gud, nu kan jeg ikke mer; forstår heller ikke å gjøre noe mer til vår redning. Skal vi nu gå inn i evigheten, da må du frelse oss." Da lød liksom en røst til meg, om hvorledes jeg som smågutt hadde ligget og boltret mig i prammen på Kvasefjorden. Ved å sette en hanefot på en år og bruke den som drivanker for prammen, erfarte jeg at sjøen hadde liten eller ingen kraft, når den kom til prammen, som var fast i bukten av tauget,idet den falt ned når den skulle over åren. Nu hadde jeg ideen. Hadde også de materialer der behøvtes. På Kvasfjorden var små sjøer og liten båt. Her var store sjøer og stor skute, men måtte ha ,samme virkning i forhold,, om det bare var mulig å få utført dette på en katret skute i en rasende orkan. Jeg kravlede mig da langs lu side og bort til styrmennene og mannskapet , som opholdt sig på den del som var over vannet. Fortalte hvad der var kommet mig i tanker som siste redningsmiddel. Det Iyktes oss å få flåten i stand ved å surre 10 store re 10 toms planker på en tykk ny 7,5 toms manillatrosse med et par favners mellemrum, og med kryssbenn så plankene måtte hales gjennom disse veldige bråttsjøer på tvers, altså ikke kunde svinge sig langs med trossen. Da alt var klart og vi skulde ha flåten på vannet viste det sig a være et fruktesløs arbeide, i det vi ikke kunde få flåten fra skibet, men i denne rasende orkan blåste opefter både skute og rigg som papirstrimler.Men det sto klart for mig at detvar Gud som hadde gitt mig disse tanker som siste redningsmiddel, og det måtte prøves en gang til. Fikk da fjemet de 2 planker næermest enden på trossen og plassert dem lenger inne på denne. Satte på enden av trossen det minste anker vi hadde ombord. Da alt var i orden lot vi ankeret gå, som tok hele flåten med sig, og så mange planker med under vannet at dette lille ca. 200 kg. anker fløt. Nu blev både anker og flåte til et virkelig drivanker og skuten svingte nesten op mot flåten. Vi hadde ca. 40 favners trosse, men det viste sig at det allikevel at det var for lite, i det det allikavell kom en sjø og slo ned en planke i bakken. Stakk så ut til 80 favner, og der lå skuten aldeles klar av bråttsjøer,i det flåten som av skibet blev trukket gjennem vannet med minst 4 mils fart døivet bråttsjøene. Skuten rettet sig da op flere fot, men det var fremdeles langt under vann med st.b side. Dette bevirket at dekkslasten begynte å gå Iøs og slå i stykker den skidensom lå under, så skuten måtte vendes såvi fikk den havarerte siden opp, ellers kunde den jo synke hvert øyeblikk. Men hvorledes vende med en kantret skute i slikt oprørt hav i en rasende orkan. Men nu gav Gud tanker og krefter. Fikk nu fatt på en stor trosse (pertlinen) og tok den ut fra st.b. baug og maned med livsfare denne trosse langs st.b. side, som lå under vann med nedbrukket rekke og rundt akterenden. Her og der heftet til riggen med bensler for ikke i hefte noget sted idet skuten skulde vende. Lot denne trosse Iøpe rundt akterenden op til lu låring, hvor en tykk stropp var anbragt og fastgjort til pullerne og sterk nok til å holde skuten, når den under vendingen fikk akterenden mot vinden. I denne stropp Iøp trossen igjennem og fortsatte langs b.b. side forut til flåtetauget og fastgjordes heri. Nu var alt klar til baut. Nu søkte mannskapet sikkerhet hvor de best kunde, undtatt dem som måtte forbli på bakken for å la gi flåtetauget, når signal dertil gas, og den som skulde hugge over stroppen akterut når skuten fikk akterenden mot vinden. Nu blev trossen Iøst forut, og i nogle sekunder svingte skuten i dette fryktelige hav og storm med akterenden opp mot vinden. I samme øieblikk blev stroppen kuttet og trossen fra st.b. baug tok da skibet op mot vinden, og fikk således den havarerte side opp. Og vel mest av alt, fikk skuten på de rette halser. Efter nogle timer for st.b. halser, fikk vi blikkstille og skuten rettet sig op og var aldeles tett som før tross st.b. side var adskillig beskadiget. Den 8. okt. hadde vi stille og fint vær, men hadde ødelagt nesten hele vannbeholdningen av saltvann. Søkte derfor Havana som nødhavn og for å få ordnet litt med både skuten og dekkslasten som måtte stues om. Efter nogle dager fortsattes til bestemmelsesstedet Port Natal.
Med dette skib er både min korteste og lengste reise utført, idet den dypt kullastet gjorde reisen Cardiff-Buenos Aires på 40 dager, mens den tok hele 5 mnd. fra Ost-India til New York.
Seilte på Afrika under hele boerkrigen og likeså holdt det gående nesten hele verdenskrigen. Blev stoppet av tyskerne i Sydhavet og tatt av engelskmennene i Nordhavet.
Fra Arild Nordskogs samlinger:
Gift 12.aug 1875 i Høvaag med Albertine Natalia, født 11.mai 1850, datter av Johan Andreas Nicolaisen, Sandøya, og hustru Elen Catrine Andersdtr.
Styrm.patent 13.jan 1871 og skipsf.sertifikat 28.aug 1879.
Fartstid::
25.april 1866 bark ”Frihandel” Grimstad for Østersjøen (gutt
avm 4.april 1867 i Grimstad
12.sept 1867 bark ”Syria” Lillesand for Østersjøen
avm 11.nov 1867 i Lillesand
25.febr 1868 brigg ”Ygdrasil” Lillesand for England
avm 16.okt 1868 i Lillesand
14.sept 1869 bark ”Runer” Grimstad for Østersjøen (lettmatros hyre 7.5 spd.
avm 18.mai 1870 i Bergen
18.mai 1870 bark ”Runer” Bergen for Onega (navigatør
avm 19.des 1870 i Grimstad
23.des 1870 bark ”Runer” Grimstad for England (navigatør hyre 10 spd.
avm 22.okt 1872 i Cardiff
22.okt 1872 bark ”Runer” Cardiff / videre (enestyrmann
avm 19.okt 1874 i Grimstad
27.okt 1874 bark ”Runer” Grimstad for England (styrm. hyre 16 spd.
avm 9.juni 1875 etter forlis i Østersjøen
29.okt 1875 bark ”Løvfald” Rotterdam / videre (styrm.
avm 1.nov 1876 i Grimstad
15.mai 1877 bark ”Løvfald” Grimstad for Østersjøen (styrm. hyre kr 72.-
avm 23.febr 1879 i Bremerhaven
26.april 1880 skip ”Emma” Chr.sand for Danmark
avm 24.juni 1880 i Chr.sand
12.juli 1880 bark ”Hasselnødder” Grimstad for Amerika (styrm. hyre kr 54.-
avm 4.okt 1882 i Liverpool
4.okt 1882 bark ”Hasselnødder” Liverpool / videre
avm 15.aug 1883 i Rotterdam
15.aug 1883 bark ”Hasselnødder” Rotterdam / videre
avm 18.mars 1885 i Greenock
10.juli 1885 bark ”Midnatsol” Grimstad for Australia via Larvik (styrm. hyre kr 60.-
avm 28.des 1887 i Hamburg
9.febr 1888 bark ”Petrus” Kristiania for Hamburg
avm ikke oppgitt
3.febr 1892 bark ”Norden” Grangemouth for Buenos Aires
avm 19.nov 1895 i New York
5.okt 1896 bark “Dunard” London for East London (skipsf.
avm 15.juli 1898 i London
30.des 1898 bark “Silas” Grimstad for Freemantle (skipsf.
avm 26.mars 1902 i Grimstad
21.des 1903 bark ”Silas” Fredrikstad for Syd-Afrika (skipsf.
avm 4.mars 1905 i Grimstad
10.juni 1905 bark ”Silas” Grimstad for utlandet (skipsf.
avm 8.juli 1907 i Grimstad
10.aug 1907 bark ”Silas” Grimstad for utlandet (skipsf.
avm 17.sept 1908 i Grimstad
16.mars 1912 bark ”Anakonda” Grimstad for Hamburg (skipsf.
avm 28.mars 1915 i Aarhus
28.sept 1916 bark ”Dagny” Grimstad for Amerika /videre (skipsf.
avm 25.sept 1917 i Newport News
8.sept 1920 bark “Skomvær” København / videre (skipsf.
avm 14.jan 1921 i FalmouthKilder
Arild Nordskogs samlinger
