Oskar Alf Gunvaldsen
Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.
Født
Kjønn
Nasjonalitet
NorgeBosted
Relasjon til fylke
Flåtetilhørighet
Tilknyttet mønstringsdistrikt
Har stillinger
Annet
- Deltok i 2. verdenskrig
Oskar Alf Gunvaldsen
Havnekomandant i Ålesund 29.april 1940
Tjenestegjørende komandant i Tromsø 4.mai 1940.
Forbindelsesofficer for britiske og franske styrker Ramsund.
Tysk krigsfangenskap 1943 til 1945.
Klippet fra Kristen Taraldsens bok "Da krigen kom til Lillesand"
Torpedojageren "Odin" kommer inn til Marvika for å bunkre, da sjefen om bord-marinekaptein O.A.Gunvaldsen - får ordre fra sjøforsvarsavnittet om straks å gå til assistanse og redde folk fra det torpederte tyske skipet " Rio de Janerio ".
Jageren kaster øyeblikkelig loss, og for full fart stevner jageren mot ulykkesstedet. Den når frem litt over klokken 1300. Da er " Rio de Janeiro " allerede forsvunnet fra havets overflate.
Det eneste man ser er et hav av gyngende lik, flåte på flåte med døde og en masse vrakrester av alle slag.
Det brenner heftig på sjøen. Formodentlig er et bunkersoljen som har tatt fyr.
Ved fremkomsten får marinekaptein Gunvaldsen øye på et par sjekter som er søkklastet med havarister. De små farkostene ligger og andøver i den rullende sjøgangen.
Bår "Odin" dukker frem gjennom tåken, setter de kursen mot jageren for å avlevere sin tyngende last.
Det er Anders Thorsen og brødrene Wilhelm og Henry Johansen. Samtidig gir kaptein Gunvaldsen ordre om å sette ut jagerens kravaljebåt for å hjelpe til med redningsarbeidet. Kommandoen blir gitt til kvartermester Anders Waag .
I det brødrene Johansen skal legge inntil fallrepstrappen til "Odin", skjer det noe kluss med fortøyningen. En litt for ivrig tysker griper fatt i fallrepet slik at selve plattingen kommer inn over baugen på sjekta.
Tyskeren kommer uheldigvis mellom fallrepet og skutesiden og blir knust. Han dør momentant.
De to fiskerne forsøker fortvilt å skyve fiskebåten klar av faren, men i den neste dønningen kommer esingen inn under den tunge trappen, slik at sjekta hjelpeløs kantrer inn mot "Odin"s skipsside og blir slått rundt.
Broren Henry, som står fremme på bakken, foretar et tigersprang, og klarer å få tak i rekken til krigsskipet. Der blir han hengende og dingle i løse luften, inntil hjelpsomme matroser får dradd ham om bord i jageren.
Wilhelm blir liggende og svømme fortvilt i det iskalde vannet. Den tunge viterhabitten gjør det vanskelig å holde seg flytende.
Med oppbudet av alle sine krefter får han endelig slått hendene rundt det nederste trinnet på fallrepet. Han tror et øyeblikk at han er i sikkerhet.
Men så suger to tyskere seg fast i frakkeskjøtene, og truer med å dra han under.
Da fallrepet er på vei opp igjen, sparker han fra alt han makter. De to panikkslagne tyskerne slipper øyeblikkelig taket.
Gasten om bord i "Odin" oppdager den lidelsesfulle dødskampen som utspilles rett for øynene på dem. De begynner å kaste ut liner til de desperate mennene som ligger og kaver i isvannet.
Mange av tyskerne er så avkreftet av alle strabasene at de ikke har krefter til å feste linene skikkelig fast. Artlerikvartermester Lars Mølholm synes synd på havaristene som ligger der å kjemper for livet.
Han løper frem på fordekket, sparker av seg de tunge treskoene og hopper over bord. Han får følge av en fybøter.
Kokken, som har gått opp på broen for å se på hva som foregår, kaster seg i sjøen. I full mundur.
Med forenede anstrengelser får redningsmennene festet linene rundt de utmattede tyskerne. En for en blir de halt i sikkerhet på det gyngende skipsdekket.
Henry Johansen har hatt åndsfraværelse til å få med seg fanglina da han foretar kjempehoppet. I flere minutter blir den lille fiskebåten hengende i den tynne tauenden, mens den ligger og slår stygt mot den steile stålveggen.
Da noen av matrosene forsøker å forhale båten bort til Anders Thorsens båt helt akterut, ryker tauet tvert av og sjekta går rett til bunns.
Også for Anders Thorsen holder det nesten på å gå galt, når han skal legge inntil jageren. Farkosten kommer under den utstikkende flyndra, og det er på nippet at båten ikke vipper rundt. Heldignvis går det godt.
Alt i alt tar "Odin" om bord 19 levende og 16 døde. Noen ganske få av de reddede er noenlunde bra form, men flesteparten er så medtatte og avkreftet at de må bæres inn på banjeren.
På tilbaketuren til Kristiansand går besetningen i gang med å få liv i de halvdøde soldatene. De forfrosne lemmene blir varsomt massert, samtidig som brennevin og varm melk blir tvinget i dem. De fleste kvikner til etter hvert, men to av de svakeste dør mellom hendene til matrosene.
En av de reddede, en 18 åring, forteller at han ikke visste noe før det smalt og han lå i sjøen.
De norske marinegastene konstaterer at flesteparten av de reddede er kavalerister. Det kan tydelig sees på ballongbuksene som de har under kjeledressene.
Et par av dem tilhører Marinen. De er nemlig utstyrt med indenifikasjonsmerker med " Deutsche Kriegsmarine " inngravert.
De døde blir lagt under presenninger på akterdekket.
Noen av tyskerne opplyser at "Rio de Janiero " var et troppetransportskip, og at de var underveis til Bergen og Narvik. Helt sikre på bestemmelsesstedet er de ikke.
Marinekaptein Gunvaldsen meddeler avsnittsjefen disse opplysninger, straks " Odin" har fortøyd i Marvika .
