Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.
NorgeBilde v/ Toralf Haugland, Kvinesdal.
Ex gratia-arkivet:
Registernummer under krigen: London 13640 NY 15287
Odd Arnfinn Ernstsen v/ Thoralf Haugland, Kvinesdal:
Odd Arnfinn Ernstsen, ble født den 18.12.1913 i Flekkefjord, Men flyttet til Kvinesdal da foreldrene bosatte seg der. Foreldre: Anna Kristine fra Åmot i Kvinesdal og Michal Gregorius Ernstsen fra Bergen.
Ernstsen reiste til sjøs i 1928, som 15 åring. Han utdannet seg etter hvert til Maskinist.
Ernstsen seilte ute under hele krigen og kom heim til Norge igjen i 1946.
Da 2. verdenskrig startet var han påmønstret M/S Tropic Sea som 3. maskinist.
Ernstsen opplevde 2 krigsforlis i løpet av krigsårene.
Det første skjedde da M/S Tropic Sea ble tatt til fange av en tysk hjelpekrysser utenfor New Zealand den 8. juni 1940. Tyskerne ønsket å føre skipet og mannskapet, sammen med en del engelske fanger, til Frankrike. Men da de nærmet seg Franskekysten, dukket en engelsk ubåt opp i nærheten. Tyskerne forstod da at slaget var tapt. Etter de hadde fått alle mann i livbåtene, sprengte de Tropic Sea i luften med en kraftig sprengladning. Skipet sank i løpet av en halv time. De 23 britiske sjøfolkene ble tatt om bord på den engelske ubåten, sammen med kaptein Nicolaysen og hans frue. Litt senere ble 10 personer tatt opp av en flybåt. Da var 2.styrmanns båt med 20 mann og tyskernes båt kommet langt på vei mot Spania. De ankom Spania den 7. september. 8 av mannskapet valgte da å reise heim til Norge, mens resten, deriblant Odd A. Ernstsen, valgte å fortsette i alliert tjeneste.
Den 7. mars 1943 var Odd Arnfinn Ernstsen påmønstret M/S JAMAICA. Skipet befant seg i posisjon 52N og 27W, på vei vestover i ballast. Ut på formiddagen ble Jamaica truffet av en torpedo i styrbord side. Skipet brakk i to og sank i løpet av to minutter.
21 mann omkom, mens 17 overlevende kom seg i livbåtene. Plutselig kom ubåten opp til overflaten. Den kjørte forover og rente baugen inn i en av livbåtene. Livbåten fikk store skader og 3. maskinist Odd Arnfinn Ernstsen, som befant seg i denne båten havnet i sjøen, mens andre klamret seg fast i den ødelagte livbåten. Nå viste det seg at Ernstsen hadde en overlevelsesdrakt som ikke var i orden. Den tok inn vann og han var i ferd med å drukne. Tyskerne halte han da opp på Ubåtdekket. De snudde han opp ned og ristet vannet ut av drakta før de lempet han ut i sjøen igjen. Han havnet i nærheten av en livbåt der han kom seg om bord. Overlevende fortalte senere at ubåten fortsatte å kjøre rundt blant folk som lå og svømte i sjøen. Og etter hvert ble det stille. De er sikre på at enkelte ble kjørt ned av ubåten.
Denne episoden ble brukt i den britiske propaganda som bevis på at de tyske ubåtene førte en krig, som i brutalitet måtte kalles forbrytersk.
Det er jo et paradoks at denne brutale handlingen sannsynligvis reddet Ernstsen fra å drukne.
Som så mange andre krigsseilere hadde også Ernstsen psykiske problemer da han kom heim etter krigen. Han nektet blant annet å gå til lege. Og ville ikke ha hjelp fra det offentlige. På 1990 tallet søkte sosialkontoret i Kvinesdal om krigspensjon til Ernstsen. Men Ernstsen nektet å gå til legen for å få legeattest, som måtte vedlegges søknaden. Søknaden om krigspensjon ble derfor avslått.
Nå fikk stortingsrepresentant John I. Alvheim kjennskap til denne saken. Han skrev brev til daværende sosialminister Hill Marta Solberg og ba henne gripe inn og endre dette vedtaket. En uke etter brevet var sendt fikk Ernstsen beskjed om at søknaden om krigspensjon var innvilget.
Så i 1995, 82 år gammel, fikk Odd Arnfinn Ernstsen sin velfortjente krigspensjon.
28.september 2004 døde han 92 år gammel.
Kilder: Nortraships flåte, Minnehallen i Stavern