NorwayHistorikk.
v/H. Larsson-Fedde.
00/1871: Levert som KONG EYSTEIN til A/S Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab, Trondheim
03/1916: Solgt til Finnmarkens Amtsrederi, Hammerfest
00/1921: Omdøpt INGØ
00/1925: Overført til Finmarkens Fylkesrederi, Hammerfest, nytt navn INGØY
00/1928: Ny motor: Triple 3 cyl. NHK 41 Fart: 10,5 knop
00/1937: Overført til Finnmark Fylkesrederi & Ruteselskab, Hammerfest
01/1942: Minesprengt den 30/1-1942 i pos. N 71-06, E 25.00 ved Måsøya på rute Hammerfest - Havøysund - Honningsvåg - Porsanger. 16 personer omkom. Minen lagt ut av den 06/01 av russisk ubåt K-23 (Cdr. L. S. Popatov )
Maskineri:
Compound dampmaskin, 2cylindere, bygd ved Trondhjems Mek. Værksted, Trondhjem.
Farlig farvann: Hurtigruten i nord 1940-1945:
«Samme formiddag gikk Finnmark fylkesrederis lokalbåt Ingøy fra Måsøy i Vest-Finnmark med kurs for neste havn, Ryggefjord, en times gange i sør. Det var klart og kaldt, minus 14 grader, og en liten sønnavindskuling kavet opp sjøen i Måsøysundet. Mørketiden var over. Solen hadde så vidt krøpet over horisonten og la et rosa skjær over de snøkledde toppene.
«Jeg snakket med vakthavende los Oskar Johansen om solen som klart kunne sees over frosttåken i sør», fortalte nittenåringen Arild Kristiansen fra Hammerfest, matros og rormann på 8-12-vakten. «Det var en del strømskavl, men sikten var god.» Ingøy hadde en bruttotonnasje på 230 tonn og var en av kystfartens mest slitte og alderstegne veteraner. Skonnerten var levert fra Trondhjems Mekaniske Verksted til Nordenfjeldske Dampskibsselskab allerede vinteren 1872 og gitt navnet Kong Eystein. Selv om dampmaskinen var skiftet i 1928, hørte rigg og skrog hjemme i seilskutenes tidsalder. Bølger, vind og salt hadde gnagd på jernplatene og
naglene i 70 år, og mange undret seg over at rustbaljen fortsatt holdt flytende. Trønderne hadde prakket henne på FFR da finnmarkingene ville begynne rutetrafikk på egen hånd, og var antakelig sjeleglad over å bli kvitt museumsgjenstanden.
«Så vidt jeg vet hadde fartøyet gjennomgått full klassifikasjon for cirka 4-5 år siden, og vanlig årsbesiktigelse sommeren 1941», forklarte skipper Bjarne Bang, bror av Peder Bang, som nettopp hadde overlevd Sørøys forlis. «Hun var således i full stand også med hensyn til redningsmateriell».
Bang hadde nettopp gjort unna formiddagens kontorarbeid da et støt gikk gjennom skipet. [...] Ett minutt seinere var det hele over. Ingøy var gått på en mine og hadde klappet sammen som en skrothaug. Minen var lagt ut av K-23. Det var den samme ubåten som et par uker tidligere hadde senket lokalbåten Sørøy med kanonild på Sværholt havn».
Minnehallen i Stavern:
INGØY gikk i Vestfinnmarkruten mellom Hammerfest, Havøysund, Honningsvåg og Porsanger. 30. januar 1942, nær Måsøya ble den senket av en ubåt eller en mine. Folkene om bord kjente et hardt støt med etterfølgende voldsom eksplosjon. Begge livbåtene var forsvunnet, og folkene om bord måtte hoppe i sjøen. Fartøyet sank umiddelbart. 14 av besetningen pluss en los og en postekspeditør omkom, mens seks ble reddet.
De som omkom:
Erling Olsen Risvåg - Fyrbøter
Thorleiv Teodor H. Waaktaar - Posteksp.
Agnar Marelius Olsen - Matros
Arne Bergithon Nøstvold - Messegutt
Kåre Artur Nilsen - Matros
Trygve Andreas Møller - 1.styrmann
Ivar Kristoffer Løkke - Matros
Jakob Otelius Johnsen - Maskinist|
Oskar Severin Johansen - Los
Anton Edvin Isaksen - Matros
Aslaug J. Elise Hendriksen - Dampsk.pike
Hans Eberg Hanssen - Stuert
Olav Henry Hansen - Sjømann
Aldor Andreas Bech - Fyrbøter
Johan Barstad - Fyrbøter
Latitude: 71.1
Longitude: 25
Jacobsen, Alf R., Farlig farvann: Hurtigruten i nord 1940-1945, Oslo, Vega forlag, 2019, s. 162-163
Minnehallen i Stavern