Hans Didrik Berginius Danielsen
The information on registered seafarers is not in all cases complete. As new sources are studied, information on engagements and medals etc. will be added to some of the already registered seafarers.
Date of birth
Date of death
Parents
Gender
Nationality
NorwayBirthplace
Place of living
County
Enlistment district
Rank
Has sailed for shipping company
Education
Other
- Participant in WW1
- Participant in WW2
Hans Didrik Berginius DanielsenCopyright: Ukjent fotograf
Image 1 of 2
Ex gratia-arkivet:
Registernummer under krigen: London 6161, NY 27169.Gift med (jf. London-kort): Mathilde Danielsen.
Reiste til Norge med D/S Bretagne 29. september 1945.
Norges Skipsførere 1933-1935:
Til sjøs 1898 med seilskipet "Den Norske Bonde" av Lillesand.
Styrmannseksamen 1901 i Lillesand.
Skipsførereksamen 1914 i Oslo.
Høyere skipsførereksamen 1917 i Oslo.
Styrmann med Barkene:"Mizpa"
"Ole Knudsen" av Lillesand. Rederiet A/S Barkskipet Ole Knutsen (O&P Knutsen)
D/S "Hudson" av Kristiansand. Rederiet A/S Hudson (K.F. Langfeldt)
Styrmann med dampskipene:
D/S"Lena" av Bergen. Rederiet A/S Tertia (Adolf Andersen)
D/S" Sandar" av Sandefjord. Rederiet Viriks A/S. (Haldor Virik)
D/S"Ruth" av Kristiania. Rederiet A/S D/S Ruth. (Hagbart Waage)Skipsfører 1930 og førte:
D/S "Eros" av Bergen. Rederiet Rasmus F. Olsen.
D/S"Roa" av Bergen. Rederiet Rasmus Olsen. 1932Overlærer ved Lillesand off. sjømannskole 1914 til 1925, da skolen blev nedlagt.
Gift - 6 barn.
Førte Lillesandsskipet D/S "SJØBRIS" under hele krigen.
T.S. Bendixens rederi, Lillesand.Klipp fra Lillesandsposten 26. oktober 1945:
Vi hilser på våre hjemkomne sjøfolk.Med freden fikk vi også kontakt med det flytende Norge. I kjølvannet på telegrammer, brever og pakker kommer også mennene hjem. Ikke så hurtig som vi hadde håpet på og som særlig alle sjømannskonene hadde ventet. Men en eller en ser vi igjen dukke opp, litt eldre, litt mer markert i trekkene, men kjente gamle ansikter alle sammen. En av de som nylig kom er kaptein hans Danielsen, Næpetrø som har vært ute i ett trekk i 7 år siden han gikk ut med "Sjøbris". Hele tiden har han ført båten og den flyter enda. Forleden dag oppsøkte jeg ham hjemme og bad ham fortelle litt om alle de årene. "Jeg har ikke noe å fortelle" sier han, prat heller med dem som har seilt Nord Atlanteren og vært mitt opp i det. Jeg har fart på Østen hele tiden, og ikke vært senket eller krigsforlis. Men jeg setter meg til likevel, og vi har en lang hyggelig passiar, hvor vi følger "Sjøbris"s rute fra 9.april 1940 helt fram til mai i år. Det er annet bilde av krigen enn det vi er mest kjent med, det er tropefarten og japankrigen som skildres. Et fremmed og eksotisk miljø med kineser-og inder mannskap, lange reiser for slukene lanterner ned gjennom Malakkastredet hvor kollisjonene var faretruende. Tyske og japanske "raidere" lå stadig og lurte, fintelige fly, magnetiske miner også ut der. Norske og allierte skip ble senket og gikk vekk. Krigen tok sine store ofre også der ute på den andre siden av kloden. 8.april lå vi klar til å gå inn i en liten havn i nærheten av Penang . Maskinisten Arne Omland hadde nettopp anskaffet seg god ny radio som vi tok Oslo fint på kortbølge med. Jeg var på broa da han kom løpende opp og fortalte nyhetene hvor de refererte" Rio de Janeiro" affæren og hvor navnet Lillesand og alt sammen. Det var eiendommelig å høre så kjente navn så langt hjemmefra. Neste dag kom megleren om bord med rapport om at tyskerne var gått inn i Danmark og at Norge hadde erklært Tyskland krig. Vi gikk til havs, men da var Oslo umulig å høre, tross alle forsøk. Vi gikk i risfarten den gang., på timecharter for Øst-Asiatisk Kompani i Bangkok. Kursen ble satt for Singapore hvor vi ble liggende ca.14.dager sammen med en 20 andre skip inntil forholdene med krigsassuranse ble ordnet fra London. Vi holdt det gående deretter i vanlig fart en stund, tross at britene ikke stolte på siameserne. Siam var nøytralt den gang, så vi hadde regelmessig postforbindelse hjem derfra, brevene ut tok ikke mer enn 12 dager. Senere kom vi over i fart på Calcutta-Straights Settelments (Malaisia/Singapore). Det var utover i 1940. Da vi senere ble sendt opp i Rødehavet forlangte jeg mer beskyttelse og fikk installert anti-magnetisk utstyr. En wire ble lagt rundt hele skuta, strøm ble satt på og derved var de magnetiske miner satt ut av spillet. Og dem var det adskillig av der ute . Senere fikk vi om bord luftskyts og 2 engelske kanoner. Vi skulle egentlig bare til Suez, men måtte opp til Port Said. Det var på den tiden Rommel stormet frem, så det var stadig flyangrep om nettene. 3 skip lå senket i kanalen. Våre kanonerer var også i livlig virksomhet når angripende satt inn.
"Hvordan var det med japanerne, kom de overraskende også?" Ja, helt og holdent. Vi lå i Singapore da krigen brøt ut. De bombet den samtidig med at de var over Pearl Harbour. Ikke over havna, men mer over sentrum av byen. Like etter angrepet var jeg oppe på Raffels Square, en kvadratisk åpen plass, med alle de største kontorer og forretninger rundt om. En bombe hadde falt og eksplodert mitt på plassen- 4-5 hus var gått pluss samtlige ruter i alle bygningene som grenset ut til plassen. Like etter så jeg de stolte engelske slagskipene "Prince of Wales" og "Repulse" gå ut, og morgenen etter kom rapporten om at de var senket i Malakkastredet. Da var det dyster stemning blant offiserene på kontorene jeg var oppe på. Julen 1941 var vi en tur nede på Java- Surabaya, og da gjorde de seg klar til å ta imot japanerne der nede, de la ut sprengladninger for å evt. sprenge de viktigste kontorene i lufta. Neste oppholdshavn ble Calcutta for å ta inn kull. Det ble en langvarig stans. Forbindelsen med befrakteren ble brutt, og mannskap måtte jeg skifte 3 ganger. På denne måte ble vi stadig oppholdt, mens mange andre som gikk ut ble senket like utenfor av japanske overflateskip. Jeg husker 3 norske. " Marbella ", "Elsa" og "Nordviken"- alle gikk utenfor Calcutta. Vi lå så lenge at kullene til slutt tok selvantennelse og måtte losses igjen. "Når kom dere derfra?" Vi lå der til 5. mai 1942. Da fikk jeg indisk mannskap om bord og ble overtatt av British War Transport. På det tidspunkt var det ikke flere enn 2 båter igjen på havna, mot normalt flere hundre. Vi gjorde en tur på Persiske Gulf til Basra og deretter tilbake til Karachi. I juli 1942 ble "Sjøbris" sammen med 5 andre skip overført til australske farvann. Av disse er "Fingal "(Klavenes rederi) senere gått vekk der ute. Vi kom til Sidney kort etter at de hadde hatt besøk 3 små tyske 2 manns ubåter som hadde lurt seg inn på havna, innenfor torpedonettet, antakelig ved å gå i kjølevannet på andre skip. De ble oppdaget da de var kommet inn, så de fikk ikke senket det de egentlig var ute etter, men tok noen båter bl.a. en av ferjene. Ubåten ble også senket, jeg så selv 2 av dem, i det de fikk fisket dem opp og kjørte rundt med dem på utstilling.
"Merket dere mye av krigen der ute?" Japanske ubåter var stadig i farvannet, og vi gikk alltid i konvoi med god eskorte av den australske marine. Alarm ble slått flere ganger, og ubåten observert, men for vår part gikk det heldig. Andre derimot gikk det ikke så greit med. Senere ble vi satt inn i fart på Adelade-Tasmania og skiftet etter hvert over til norsk mannskap. Det var sjøfolk som var kommet i land der ute, krigsforlist eller avmønstret.
"Traff du noen Lillesandsfolk der ute? "Jeg var rundt og hilste på flere og hjemme hos dem, Fru Gauslaa for eksempel (enken etter kjøpmann Gauslaa han døde der ute under krigen) og en bror av kaptein Thv. Torjusen. Ellers var det en stor koloni . 17. mai i år var det en stor fest på Town Hall i Melbourne, da var 800 mennesker tilstede, norske med sine venner. I den Norske Klubb er Einar Longum fra Grimstad president. Norge har enestående "good will" ute nå. I begynnelsen av krigen var det heller smått stelt, de rapportene som ble sendt ut var misvisende. Særlig hadde en rapport til "Chicago Tribune" som ble gjengitt overalt virket i den retning. Senere gjorde flåtens innsats og Rooseveldts tale- hvor han hele tiden henviser til Norges innsats - snudde stemningen helt om. "hvem fører "Sjøbris" i dag?" Det er også en Lillesandsmann. Eivind Holst. Han fikk en dag å betenke seg på der ute da jeg mønstret av. Jeg kom hjem som passasjer med Wilhelmsens "Tiradentes". Danielsen kommer hjem for å ta seg en velfortjent ferie. I alle de årene der ute har han ikke fått anledning til det. Hvorvidt han vil ut igjen senere, det er en helt annen sak. Det er med ham som med menge andre sjøfolk- de har vanskeligheter for helt å si farvel til sjøen. Men se det haster ikke nå vil han nyte hjemmet og roen hjemme og føle den familieglede som vi andre har hatt i de årene han var ute.
G.L. Gustav Lindeberg.
Chinesisk manskap og norske offiserer S/S "Sjøbris" av Lillesand i starten av 2. verdenskrig. Kaptein Hans Danielsen nr. 7 fra venstre.
Sakset fra boken "Nortrashipeflåtens skyttere 1940-1946."
Skytter nr.346 , Maaren , Bjarne. Født 8.9.1910 i Sogn. Antatt i marinen 1. april 1940 og var under krigen i Norge. Etter at han kom over til England ble han utdannet til skytter og utførte siden tjeneste om bord på D/S "Taq Jen" fra den 24.7.1940 til 11.9.1942.
D/S " Sjøbris " av Lillesand fra 11.9.1942 til 4.3.1943. D/S " Sjøbris " hadde bla. annet kinesisk mannskap. Det var på denne tid meget vanskelig å skaffe 3. styrmenn til disse kystbåtene, og Maaren ble derfor satt opp til 3. styrmannstjeneste ved siden av skytterstillingen. Kapteinen som tidligere hadde vært lærer ved Lillesand Sjømannsskole tok seg personlig av Maarens praktiske utdannelse som styrmann. Etter konferanse med marine- myndighetene, ble det besluttet å gi Maaren anledning til å gjennomgå et kurs ved Sydney Nautical School for å oppnå midlertidig styrmannssertifikat. Etter endt kurs ble han påmønstret D/S "Maroso" 22.4.1943 og gjorde tjeneste til 18.12.1945. Dimittert i Sydney. Australia den 18. desember 1945. Han ble tildelt Krigsmedaljen, Deltakermedaljen og Haakon den 7`70 års medalje.
Hans Danielsen døde den 25. februar 1954.
Personbeskrivelse nr. 399 Lillesand Mønstringsdistrikt "Sjøens folk "- Odd Knudsen / Peder Larsen. Lillesand Folkebibliotek:
Født 1882 Lofthus
Bosted NæbetrøFar skipstømmermann Daniel Hansen
Gift med Mathilde Nilsen, Næbetrø - 6 barn
Førstelærer ved Lillesand sjømannsskole 1914 / 1925
Styrmann med Bark " Ole Knudsen "
DampskipsførerPublikumshenvendelse til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter:
Hans Didrik Berginius Danielsen var far til krigsseiler Daniel Danielsen.Sources
RA/S-3545/G/Gg
Lillesandsposten 26. oktober 1945
RA/S-3545/G/Gi/L0004
Publikumshenvendelse til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter
